Vågønes gård legges ned

Publisert 04.10.2013 av Kjetil Rakkenes Anda. Endret 16.10.2013.

90 år med forskning er over

Legges ned
Margarita Novoa-Garrido, seksjonsleder for Bioforsk Bodø, på Vågønes Gård som nå legges ned.

Det er Bioforsk som har driftet gården, og det er i bedriften sentralt at det nå har blitt tatt en beslutning om at det ikke skal foretas videre drift.


Artikkelen fortsetter under bildet

Vågønes gård
Vågønes gård

Her har Biforsk forsket aktivt siden 1920. Nå er det omsider slutt

Flytter åkeren til havet

Nedleggelsen er en direkte konsekvens av omorganiseringen i Bioforsk som startet så tidlig som i 2007. Det bekrefter seksjonsleder i Bodø, Margarita Novoa-Garrido.

- Her har vi forsket på alt fra gress til bær og grønnsaker. Nå legger vi om forskningsområdet, og flytter åkeren til havet, sier Novoa-Garrido.

Forskningen går derfor fra jordbruk til havbruk.

- Vi har et bra miljø i Bodø som jobber med utnyttelse på marine resurser. Vi forsker blant annet på tang og tare til bruk i blant annet fòr, mat, biogass og medisiner, slår Novoa-Garrido fast.

Lang tradisjon


Det er Bioforsk som har driftet gården, og helt siden starten i 1920, har det blitt forsket fra det idylliske tunet mellom Stormyra og Rønvika i Bodø.

- Dette var en av de gårdene som ble bygget for å være en forskningsstasjon, forteller forskningsleder i Bioforsk, Asbjørn Karlsen.

Gjennom de nesten 90 årene med forskning, har Bioforsk utrettet mye på Vågønes Gård.

- Bioforsk har blant annet påvist at grønnsaker og bær fra Nord-Norge har en helt spesiell smak, forteller seksjonsleder Novoa-Garrido.

Forskningen tilknyttet bær og grønnsaker, har blant annet tatt for seg dyrking i forhold til klimaet i Nord-Norge.

- Det er en kort sesong for dyrking, men den er intens og gir et fantastisk resultat, fortsetter hun.

I fjøset
Storfe.

Margarita Novoa-Garrido viser fram fjøset hvor det har blitt forsket på storfe.

Ved siden av dette, har også Bioforsk påvist at enkelte gresstyper dyrket i Nord-Norge, gir solide resultater i storfeproduksjon.

- Vi fant nye sorter gress som var tilpasset det Nord-Norske klimaet. Selv uten kraftfor, hadde dyrene en meget bra tilvekst med den aktuelle sorten gress, påpeker hun.

Hva nå?

Det er ifølge Avisa Nordland, fylkeskommunen som har førsterett på å kjøpe gården. Dersom det ikke skjer, legges den ut for privat salg.

- Det er interessant å se hva gården kan bli brukt til. Dersom det legges mange premisser, blir det utfordrende for den som overtar med tanke på at arealet ikke er så stort. Kanskje er samdrift mellom to bønder den beste løsningen, forundrer Novoa-Garrido.

Forskningsleder Karlsen er av samme oppfatning som sin spanske kollega når det kommer til økologisk drift, og mener arealet ikke er stort nok.

- Jeg tror det er to muligheter. Den ene er at det blir en ren drift på bær- og grønnsaksproduksjon, den andre er at det gjøres om til stall for hest for eksempel, sier Karlsen.

Av maskindreven jord er det 150 dekar. Noe som ikke er nok til å drive økologisk, skal vi tro de to forskerne.

Ikke noe sjokk

En av dem som har jobbet lenge på gården, er Per Magnus Hansen. Helt siden 1989 var han forskningstekniker på Vågønes, men innser nå at tiden er omme.

- Vi har visst dette noen år nå, og må bare registrere det, sier Hansen, og fortsetter.Det har vært litt problemer med prosjektinngang og finansiering av landbruksprosjekter over tid, derfor var det ikke noe sjokk at det blir en omorganisering nå, meddeler han.

Novoa-Garrido på sin side skjønner at det måtte en endring til i forhold til omorganiseringen.

- Vi har lang tradisjon for forskning i Bodø. Derfor er det litt dumt på grunn av den gode kunnskapen vi har, men vi er likevel glade for å bidra i nye prosjekter.

Hun understreker at det blir forsket på tilsvarende området også i Tromsø, men at resultatet likevel ikke trenger å bli det samme som det ville blitt i Bodø.

- Vi må huske på at klimaet i Tromsø er annerledes enn det vi har her i Bodø.