Steigenmodellen vekker oppmerksomhet

Publisert 16.09.2015 av Mathilde E. Jenssen. Endret 18.09.2015.

Flere store bedrifter i Steigen kommune gikk sammen etter at yrkesfagutdanningen LOSA ble nedlagt i 2013, og tilbydde èn lærlingeplass per bedrift for å få startet ny yrkesrettet utdanning i kommunen. For elevene ved Knut Hamsun VGS ble "Steigenmodellen" en kjempesuksess.

Steigen satser på lærlingebedrifter
Bedriftene i Steigen gikk i front for å få gjenopprettet yrkesrettet utdanning i kommunen.

"Steigenmodellen" ble opprettet i 2013 for å få flest mulig til å fullføre yrkesfag på videregående skole, og deretter få dem ut i lærlingejobb. Konseptet er unikt på landsbasis, og går ut på at elevene starter på skole og i lærlingejobb med en gang studiestart går i gang. Utdanningen går over fire år, og kombinerer fellesfag og programfag via opplæringskontoret og bedriften. Kontaktlærer ved Knut Hamsun Vgs avdeling Steigen, Anne-Grete Altermark, forteller at yrkesutdanninga har vært en suksess fra dag èn.

- Selv om "Steigenmodellen" er et resultat av at LOSA ble lagt ned, kan vi ikke takke bedriftene i kommunen nok. De engasjerte seg, og ønsket å fortsette å ta inn lærlinger. Det resulterte i yrkesutdanninga vi nå har å tilby, som fungerer knakende godt. Både elevene og bedriftene er kjempefornøyde, da elevene starter som lærling i bedriften fra første skoledag. Dermed får elevene fokuset bort fra tung teori, de tjener penger og får utdanning og jobb fra dagen de starter, forteller Altermark.

Ti plasser hvert år

I samarbeid med Nordlands fylkeskommune og bedriftene, har "Steigenmodellen" per i dag tjue bedrifter som tar inn lærlinger. Målet for 2016 er å få tak i ti lærlingeplasser til.

- Målet er å skaffe ti lærlingeplasser hvert år. Denne utdanningsretningen starter på andre året nå, og har i dag tjue bedrifter som tilbyr jobb til elevene. Det er dessverre ikke nok til å tilby alle søkerne skole- og lærlingeplass, men vi ser positivt på framtiden, sier hun.

Opptak går via bedriftene

En av forskjellene skolen i Steigen har fra andre videregåendeskoler, er at opptaket til bedriftene ikke foregår via skolen, men via en søkeprosess til bedriftene.

- Opptaket fungerer litt som et jobbintervju. Elevene må selv søke på de aktuelle jobbene de vil ha, og bedriften bestemmer etter et intervju hvem som vil passe best hos dem. I år var det for eksempel tre stykker som søkte på tømrerfaget. Der er det bare en plass per år, så to av søkerne fikk ikke plass, og må vente til neste skoleår eller søke seg inn et annet sted, forteller Altermark.

Stor oppmerksomhet på landsbasis

Selv om denne yrkesfagutdanningen fortsatt er et prøveprosjekt, har opplegget snudd hoder over hele landet. Anne-Grete forteller at det er mange som har tatt kontakt med dem, for å få vite hva det er de i Steigen gjør som fungerer så bra.

- Jeg har nylig vært på forskjellige kurs via jobben min, og flere fagmiljøer over hele landet er interesserte i vårt opplegg, da de vet at vi får til ting. Skolene rundt om vil jo at så mange som mulig skal fullføre videregående skole, og flere vurderer å prøve ut vår modell for å se om det i fungerer like bra i byer og i andre småkommuner, der frafall fra skoleplasser er et stort problem, sier hun.

Mange muligheter

Altermark forteller at yrkesfagutdanningen er basert på tysk utdanning, og tilbudene de har er varierte. Blant tilbudene elevene har er elektro, akvakultur, tømrer, helsearbeid, fiske og fangst og salgsfaget noen av de mest ettertraktede.

- Vi har et bredt utvalg for de fleste, og hele opplegget er veldig spennende for oss, så vi håper at suksessen fortsetter, avslutter hun.