Glasskårene som blir til engler symboliserer de ansattes vei tilbake i samfunnet

Publisert 01.12.2016 av Kai J. Kristoffersen. Endret 02.12.2016.

Jobb1 feirer at det er 10 år siden oppstarten i 2006. Siden den gang har mange vanskeligstilte mennesker fått en mulighet til å arbeide.

Populært ikon:
Glassengelen har blitt en populær pyntegjenstand i Bodø, og er maskoten til englefabrikken.

Hallelujah av Leonard Cohen spilles over anlegget inne på Englefabrikken. Duften av stearin og kaffe fyller rommet, og atmosfæren er varm og rolig. Det at det nærmer seg jul, gjenspeiles i antall juledekorasjoner som ligger på bordene, og samtidig flittigheten som blir fremvist blant de ansatte. De som jobber her er mennesker som har kjempet seg tilbake fra vanskelige kår. Enten det er rusavhengighet eller psykisk sykdom.

«Ingen ansikter»
«Det skjer ikke», sier hun da jeg spør om å få ta bilde av henne. De to kvinnene sitter sammen ved et bord i midten av rommet. De lager tennbriketter av eggekartonger og stearin, formet som roser, og virker hyggelige og imøtekommende. Helt fram til jeg tar fram kamera. Det er tydelig at dette er mennesker som ikke er vant til kameralinser, og har vansker med å stole blindt på fremmede. «Ingen ansikter, det må du godta». Jeg legger bort fotoapparatet.

Praktisk kunst:
Praktisk kunst:
Gjenbruk er stikkordet i det meste som blir laget på Englefabrikken. Rosene av eggekartong dyppes i stearin og kan deretter bringe varme til andre.

- Det var kjekt å feire jubileumet. Varaordføreren kom hit for å holde tale, og det var stas. Syns det var merkelig at ikke noen aviser kom hit for å skrive om det. Vi er jo tross alt 10 år!

Vanskelig uten en stødig hånd
I hjørnet sitter en ung kvinne alene og produserer glassengler. Hun er heller ikke interessert i å bli identifisert med navn eller bilde. Vingene på engelen blir møysomt pirket på med en knappenål. «Man må ha stødige hender, selv om jeg ikke akkurat har det», sier hun. 

Det er tydelig at hendene skjelver. Dirrer. Det vil nok bedre seg med tiden. Hun forklarer at englevingene må ha riktig vinkel. «Det kan ikke være for vidt vingespenn, for da blir det seende ut som en sommefugl, og ikke en engel», sier hun, mens hun tar på seg vernebrillene for å tørke limet med en UV-lampe. 

Ved arbeidsbenken:
Ved arbeidsbenken:
Pulten hvor englene blir laget, av håndlaget katedralglass fra Norsk Kunstglass.

- Denne fikk vi råd til som følge av inntekter og gaver til nettopp Englefabrikken, sier Laila Jensen, som er arbeidsleder på Englefabrikken. UV-lampen gjør at produksjonen av glassengler kan økes betraktelig, og Laila innrømmer at de har en del himmelske skapninger på lager.  

Øker produksjonen:
Øker produksjonen:
Laila Jensen viser stolt frem en ferdiglaget glassengel. Antall engler som lages hver dag har nok økt betraktelig siden starten for omlag 10 år siden.

Laila har ikke jobbet med engleproduksjon i alle de årene det har eksistert, men uttaler seg gjerne om hva som har gjort størst inntrykk i årene hun har vært her.

- Du hører jo selv når du snakker med dem som er her, at de kanskje for første gang opplever mestring. De opplever at de får til ting, og er i stand til å ta imot utfordringer som jeg gir til dem. Det syns jeg er det fineste, at de strekker seg etter å bli noe mer, utvikler seg og slipper å føle angst for å fungere i samfunnet.

Glassenglene har blitt produsert siden 1997, mens Englefabrikken ble grunnlagt høsten 2013, for å gi kvinner et arbeidstilbud. Laila ble ansatt januar 2014, og føler seg heldig for å få være med på å bygge opp tilbudet. Det er noe vakkert ved symbolikken til glassenglene. Glasskårene som blir til engler kan symbolisere de ansattes vei tilbake fra rus eller psykiske problemer og ut i arbeidslivet.

Føler seg helt trygg
I desember er det høysesong for Englefabrikken, og det får de ansatte merke på kroppen. For ikke lenge siden kom det inn en bestilling på 120 kubbelys. Det er ikke unormalt at store bedrifter bestiller slike gaver til sine ansatte som julegaver. Kubbelys er det Camilla Hagen som arbeider med i dag, sammen med Anne Berit Høyaas.

Tålmodighet:
Tålmodighet:
Det tar tid å preparere kubbelysene som selges i Englefabrikken.

- Jeg begynte her 17. september i fjor. Det er lett å huske når du fikk livet ditt snudd opp ned. Jeg hadde angst for å gå utenfor døren, og gikk på medisiner for å roe meg ned. Jeg klarte knapt å ta bussen. Nå er det ikke lenge siden jeg var på Mørkvedmessen med 100 andre mennesker, og jeg trives med meg selv. Dette er et sted hvor man kan føle seg hundre prosent trygg, både med seg selv og andre.

- Jeg kunne sikkert ha jobbet i et designerbyrå, men hvorfor skal jeg det når jeg trives så godt her? Jeg er jo poteten, og jobber med alt vi lager her! 

Fungerer igjen:
Fungerer igjen:

Både Camilla (t.v) og Anne Berit (t.h) slet med mentale problemer, og hadde vansker med å komme seg utenfor egen bolig. Nå er alt forandret.

Anne Berit har samme oppfatning av Englefabrikken som arbeidsplass.

- Det er god takhøyde for alt mulig her. Alle vi som jobber her har gått gjennom store prøvelser, og alle har sin bagasje. Vi kan snakke sammen om alt, siden vi vet hvor vi kommer fra og visse ting er innforstått i samtalen. Her kan vi vokse som mennesker!

Hjelper kvinner spesielt
Englefabrikken er spesielt, siden det nesten kun er kvinner som jobber der. Unntaket er menn som gjerne kutter glass og papp som brukes i produksjonen. Da Jobb1 ble oppstartet for 10 år siden var det kun tre prosent av arbeidsstyrken som var kvinner. Nå er tallet over 30 prosent. Dette er noe de ansatte sier er viktig. At Englefabrikken kun ansetter kvinner kan føre til at terskelen blir lavere for at nettopp kvinner tar steget ut i arbeidslivet etter flere år med vanskeligheter.

Englefabrikken holder til i Dronningens gate 11C, og har også utsalg i Glasshuset gjennom desember, samt sine nettsider.

Lys på løpende bånd:
Lys på løpende bånd:
Kubbelysene er laget for å lyse opp dagene i mørketiden.