Fra Dublin til Fauske

Publisert 12.05.2017 av Øistein N. Falch. Endret 12.05.2017.

 Ian Keegan kom til Norge fra Irland for to år siden. Allerede snakker han nesten flytende norsk, noe som kommer godt med i jobben som servitør/bartender på Café 33 ved Fauske Hotell. Det var ikke forhåndsbestemt at han skulle ende opp på Fauske. 

TILFREDS SERVITØR:
Ian Keegan har funnet seg godt til rette på Café 33.

 Det er rolige arbeidsdager på Café 33. Turistsesongen er framdeles et stykke unna. Servitøren Ian Keegan jobber heltid der. Det er to år siden han og kona flyttet til Fauske. Etter de hadde forsøkt å slå seg ned i Hammerfest uten hell, vendte de nesen mot konas hjemby – Fauske. Førsteinntrykket av byen er noe Keegan fortsatt minnes godt. 

Etter å ha bodd en stund i Hammerfest, vendte Ian og familien retning mot Fauske, hovedsakelig fordi han kone, Anette, var derfra. Selv hadde han besøkt plassen tidligere. 


”Blink and you’ll miss it”

– Første gang jeg kom hit var for å møte svigerforeldrene mine. Jeg tenkte det var en stille, liten by. Det type sted man bare kjører forbi. I Irland sier man ”blink and you’ll miss it”. Det var samtidig en koselig, svært fotogen by. Den er vakker, det har jeg alltid syntes. Før jeg besøkte den var jeg heller ikke vant til snø. Der jeg kommer fra får har vi veldig lite snø, nesten ingenting, så jeg ble svært fascinert av det. Det snødde i mai, noe som overrasket meg veldig. Det var et sjokk, men et vakkert sjokk.

Det å flytte fra en øynasjon til skandinavia var en spesielt for Keegan. Plutselig var det flere transportmuligheter dersom man ville krysse landegrenser. 

– Det at man kan dra til Sverige etter et par timer med bil i stedet for å ta fly er helt utrolig, og nesten uhørt for meg som er fra Irland. 

– Hva betyr Irland for deg?

– Hovesakelig familien min. Jeg har en stor familie hjemme som jeg savner veldig, og vennene mine selvfølgelig. Det er vanskeligere å få nye venner på en ny plass når du er i trettiårene, selv om man prøver. Det føles som om jeg bor her, men ikke helt som hjemmet mitt enda. Kulturen her er helt forksjellig. Påsken for eksempel, betyr ingenting for oss, mens i Norge drar man på hytta for å stå på ski. Det er noen ting som ikke har noen betydning for oss irer som betyr alt for nordmenn og motsatt.

Selv om han har funnet seg til rette med kone og barn på Fauske, er 32-åringen usikker på hvor lenge han blir værende. 

–  Skulle jeg tippet, tror jeg ikke akkurat at jeg kommer til å bli gammel her, men vi får se. Jeg ser fram til de neste årene og se ungen min vokse opp her, så kan vi se om noen år om vi flytter til et annet sted i Norge, avslutter Keegan.