Produktet som bygde landet vårt

Publisert 31.03.2017 av Vegard Bjelland.

Tørrfisk har vært en av Norges viktigste eksport varer siden vikingtiden. Italia importerer 90 prosent av tørrfiskproduksjonen på Røst.

LUKTEN AV PENGER:
Det er satt opp gjeller over hele Røst. Dette er med på å gi hele øya en stram lukt av fisk, men som lokalbefolkningen sier "Det lukter penger".

Helt siden vikingtiden har tørrfisken sørget for rikdom til Norge. Vikingene byttet tørrfisken mot klær, salt og andre matvarer på sine ferder over til England. På 1200-tallet fikk Bergen monopol på tørrfisk fra Nord-Norge og ble et av Europas viktigste handelssenter. Tørrfisken fra nord gjorde Bergen til Norges nye hovedstad, og på 1300-tallet stod tørrfisken for over 80 prosent av Norges nasjonale eksport.

Fra Røst til Italia

IKKE ALT ENDER I ITALIA:
IKKE ALT TIL ITALIA:

90 prosent av tørrfisken havner i Italia, men noen få fisker har lurt seg inn i den lokale Joker butikken.

Rundt 90 prosent av tørrfisken som produseres på Røst selges på det italienske markedet. Grunnen til dette er tilfeldigheter som stammer helt tilbake til 1400-tallet. Den italienske adelsmannen Pietro Querini hadde satt kursen fra Kreta til Flandern, men etter et kraftig uvær ble alt mannskap om bord nødt til å forlate skipet og fortsette ferden i livbåtene. Etter en måned i livbåtene drev den ene livbåten i land på Røst, 29 personer var overlevende. Etter kort tid var det bare elleve personer igjen, de resterende 18 personene døde av kulde og sult. Etter tre-fire måneders pleie fra lokalbefolkningen var italienerne klare til å dra mot Italia. De fikk med seg masse tørrfisk som de brukte til byttehandel på veien, når de ankom Italia var det fortsatt tørrfisk igjen om bord. Italienerne ble raskt tiltrukket av den nordnorske delikatessen, og det tok ikke lang tid før tørrfisken ble en av Italias viktigste matretter.

http://harvest.as/artikkel/et-forlis-ved-verdens-ende

Produsenten
Daglig leder i produksjonsselskapet Glea Olaf Johan Pedersen er vokst opp i en familie som livnærte seg på tørrfisk. Han er tredje generasjons leder i firmaet og har tidligere jobbet i Italia for tørrfiskforum. Han forteller at fisket i år er litt dårligere enn i fjor, men det er ikke store forskjellen. Lofotfisket er inne i sluttspurten og Pedersen regner med at det er ferdig uken etter påske.

- Etter Lofotfisket fiskes det etter annet fiskeslag. Da går aktiviteten betraktelig ned. Så for oss er det egentlig bare å vente på at fisken blir tørr, da kan vi begynne å sortere fisken etter kvalitet. Vi kjøper egentlig veldig lite fisk resten av året, siden den fisken vi kjøper under Lofotfisket holder oss i arbeid ut året, forteller Pedersen.

NORDENS SMALAHOVE:
NORDENS SMALAHOVE:
Nigeria er det eneste landet som kjøper fiskehoder, dette er en delikatesse i Nigeria.

Fisken blir levert rett fra båtene til fiskebrukene, der blir den sløyd før den blir bundet og hengt på gjeller. Etter dette er det bare å vente på at fisken blir tørr. Røst er et perfekt sted for tørking av fisk, grunnet klimaet de har på øya.
- Det går ganske fort å få fisken opp på gjellene. Fisken blir sløyd umiddelbart så blir den kjørt videre for å bindes, før den kan bli hengt opp. Dette kan ta alt fra to til seks timer, det kommer an på hvor mye volum av fisk vi må bearbeide.