Ofret alt for Europa-eventyr

Publisert 20.09.2017 av Vegard Bjelland. Endret 20.09.2017.

Før årets sesong dukket det opp en ukjent brasilianer på Glimt-trening. Ti år tidligere forlot han familien sin for å satse på fotballen, fjorten år gammel. Dette er historien om en ung gutt med ambisjoner som valgte å følge drømmen sin.

Støttespilleren:
Ricardo Friedrich og Fabiana Saraiva de Oliveira har ofret mye for at førstnevnte skal få leve drømmen sin.

Candelária er en liten by i den brasilianske delstaten Rio Grande do Sul, det bor 30 000 mennesker der. Mulighetene der er ikke all verdens, dette skjønte en ganske ung Ricardo Friedrich. Da han ble fjorten år gammel flyttet han til Porto Alegre, som er den største byen i delstaten. Der fikk han plass i akademiet til en av Brasils største fotballklubber, Internacional. I dag, 10 år senere, er han en av grunnene til at Bodø/Glimt har stø kurs mot Eliteserien.

Ingen dans på roser 
Det er blitt september og Bodø/Glimt har nettopp gjennomført dagens trening. Materialforvalteren plukker opp kjegler og baller, mens spillerne tusler mot garderoben. I gangene på Aspmyra henger det bilder fra storhetstiden, det er bilder av Berg-familien, Stig Johansen, Trond Sollied, og alle andre som har preget klubben. Dette er en klubb med stor sjel og en stolt historie. 

Ricardo Friedrich kommer inn i en losje, han er rakrygget og gir et fast håndtrykk, før han sitter seg ned i en brun stol. Han er med på å spille Glimt tilbake til den øverste divisjonen, kanskje er dette starten på en ny storhetstid, kanskje er det Ricardo som er å finne på veggene inne på Aspmyra om noen år. Reisen har vært lang, og det har ikke vært noen dans på roser.

Familien Friedrich:
Familien Friedrich:
Fra venstre: Roseli (mor), Jorge (far), Douglas (bror) og Ricardo.

- Jeg vokste opp i en liten by i fotballandet Brasil. Konkurransen om å bli fotballproff er enorm. Du må bli voksen fort, jeg valgte å flytte til Porto Alegre alene da jeg var fjorten år gammel, for å ha de beste forutsetningene og de beste trenerne. Det var en stor avgjørelse å ta, men jeg måtte følge drømmen min, forteller Ricardo.

Det er en reflektert 24-åring som entusiastisk forteller om utfordringene han møtte i ung alder. Han smiler mye, men man kan også se på ansiktsuttrykkene at han har opplevd mye i sitt unge liv. Det bor over elleve millioner mennesker i regionen som Ricardo er fra, så sjansen for å bli profesjonell er minimal. 

- Jeg skjønte tidlig at jeg måtte følge drømmen min, og ta de sjansene som måtte tas. Når du er ung så ser du bare de positive sidene ved drømmen. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at fotballindustrien er en brutal virksomhet, legger sisteskansen til.

Grep sjansen med begge hendene 
Etter å ha utviklet seg i ungdomsavdelingen til Internacional gikk veien nordover til Ituano FC. Etter tre år i klubben åpnet det seg en mulighet for å dra til Europa. Nærmere bestemt Rovaniemi i Finland.

- Luiz Antônio var en av trenerne mine i Ituano, han hadde tidligere spilt i Finland. En dag fikk han en telefon fra treneren til Rovaniemen Palloseura, som er en klubb som spiller på det øverste nivået i Finland. De trengte en keeper fortest mulig, forteller Ricardo, og fortsetter:

- Jeg husker han spurte meg hvor fort jeg kunne dra, da svarte jeg at jeg kan dra i morgen om det trengs. Allerede noen dager senere satt jeg på flyet som fraktet meg til den andre siden av jordkloden, sier han.

Ricardo skuer ut over kunstgresset på Aspmyra mens han fortsetter å fortelle om tiden sin i Finland.

- Når jeg ankom Finland kunne jeg ikke et ord engelsk, det gjorde tiden utenfor banen tøff. På banen gikk det ganske bra, vi endte på andre plass og fikk spille Europa League i 2015, der røk vi ut i andre runde mot Lokomotiva Zagreb.

LEVENDE VEGG:

Bodø/Glimt slo Mjøndalen 1-0 på Aspmyra tidligere i år. Ricardo holdt nullen mot Ousseynou Boye og resten av Mjøndalen-spillerne

- Jeg elsker byen og folkene 
Etter to år i Finland følte brasilianeren seg klar til å ta det neste steget. Han var nær å ende opp i Sverige, men det ble ikke noe av overgangen, og Ricardo begynte å gjøre seg klar til en ny sesong i Rovaniemi. Da det nærmet seg sesongstart kom det en telefon fra Norge. Det var keepertrener i Bodø/Glimt Jonas Ueland Kolstad som tok kontakt.

- Jonas ringte meg og fortalte at Glimt var på jakt etter en keeper. Jeg dro til Bodø for å vise meg frem, og allerede en uke etterpå så hadde jeg signert for klubben. Jeg skjønte ganske tidlig at å dra til Bodø/Glimt var riktig, og når jeg ser tilbake på det nå så har jeg ikke angret et sekund på det valget, forteller keeperen og legger til:

- Jeg ble veldig imponert med en gang vi landet i Bodø. Naturen, fjellene og sjøen viste seg fra sin beste side. Det er en nydelig by. Lagkameratene i Glimt er også fantastiske. Vi har en utrolig god atmosfære i garderoben, og jeg tror dette er en av hovedgrunnene til at vi har gjort det så bra i år.

Ricardo ser ut vinduet mot tribunen som vanligvis fylles opp av gulkledde supportere på kampdag. Han trekker på smilebåndet og det er lett å se at han trives i Bodø.

- Klubben fortjener å spille i Eliteserien. Uten tvil. Glimt hører hjemme på det øverste nivået, sier han med øynene festet på kunstgresset.

Støttespillere er alfa og omega 
Mange barn vokser opp med en drøm om å bli fotballproff. Når man reiser til andre siden av jordkloden for å følge drømmene sine så må man gi slipp på mye. Ricardo folder hendene, og får en alvorlig mine i ansiktet sitt når han forteller om alt han ofrer for å leve ut drømmen sin.

- Prisen man betaler for å reise til en annen verdensdel for å satse på fotballen er høy. Familien min sitter på den andre siden av jordkloden. Heldigvis har jeg kjæresten min her i Bodø. Hun er ekstremt viktig for at dagene skal gå rundt. Hun er alfa og omega for at jeg skal lykkes på fotballbanen. Hun støtter meg i tunge tider og hun holder meg oppe i gode tider. Det er ikke lett for henne heller, også hennes familie er i Brasil, forteller han.

Sisteskansen er også klar over at stegene han har tatt denne sesongen ikke kommer av seg selv. Keepertrener i Bodø/Glimt Jonas Ueland Kolstad skal ha mye av æren.

Jubelbrøl
Jubelbrøl

Ricardo jubler med Glimt-kaptein Trond Olsen etter strafferedningen mot Elverum

- Jeg har forbedret meg mye siden jeg kom i mars, og Jonas har jobbet hardt med meg hver eneste dag. Jeg er en spiller som alltid vil forbedre meg og Jonas er utrolig flink til å se hva jeg trenger å jobbe med. Han støtter meg, forteller hva jeg bør gjøre annerledes og hva jeg gjør bra. Han er en fantastisk person både på og utenfor banen, sier han.

Det går mot lysere tider 
De gulkledde supporterne som er på Aspmyra og støtter sine helter, har sett en keeper som har utviklet seg mye denne sesongen. Allerede i den tredje serierunden viste Ricardo seg frem med ved å redde et straffespark mot Elverum. Han strekker hendene i været og smiler godt når han tenker tilbake på den kalde aprildagen.

- Strafferedningen ga meg selvtillit, og jeg fikk vist klubben og supporterne at de kan stole på meg, avslutter han med et smil.

Reisen fra Candelária har vært lang og tøff, men med Glimt i full fart mot Eliteserien ser fremtiden lys ut. 

Ricardo har reist seg fra den brune stolen og tatt på seg jakken sin. Den 188 centimeter høye brasilianeren går gjennom gangen på Aspmyra. Han passerer den ene historiske helten etter den andre. Kanskje er det han en dag som henger på veggen.