Konrad (43) mistet alt – bestemte seg for å ta livet tilbake

Publisert 09.11.2017 av Per Atle Karlsen. Endret 11.11.2017.

Konrad Johnsen snakker ut om rusavhengigheten og om den lange veien tilbake til livet. 

SNAKKER UT:
Konrad Johnsen (43) hadde det alt. Plutselig ble alt revet vekk og livet tok en uhyggelig vending. 

Året er 2008. Konrad Johnsen lever et tilsynelatende helt vanlig liv sammen med sin samboer og sin datter i Bodø. Hus, bil, jobb og millionlønn. Konrad hadde det livet mange andre bare kunne drømme om, men snart skulle alt snus på hodet.

Alt gikk skeis på en gang. Konrad og samboeren bestemte seg for å skilles. I samme periode ble rundt 50 ansatte permittert fra Norway Pelagic. Konrad var en av disse. Den store mannen i sofaen foran meg tar et pust i bakken, lener seg tilbake og forteller:

- Alt jeg hadde bygd opp i løpet av de åtte årene ble revet ned. Huset måtte selges, dama og datteren forsvant og jobben mistet jeg. Jeg gikk fra å ha millionlønn til å måtte klare meg på 1300 kroner i uka, forteller Konrad, før han tar en slurk av kaffekoppen.

Regnet renner nedover vinduene og ute blåser vinden kaldt, men inne hos Kirkens bymisjon i Bodø er det godt og varmt denne tirsdag formiddagen. Et vennlig sted. Konrad trekker pusten dypt og tar fatt på sin historie.

Vanskelig barndom

Det hele startet på Meløy i 1974 da lille Konrad kom til verden. Der vokste han opp sammen med mamma, pappa og sine fire søstre, i det Konrad beskriver som et hjem fylt av hemmeligheter. Han ble også mye mobbet på skolen, og det var ikke mye hjelp å få fra lærerne som så på han som en rampegutt.

Allerede før konfirmasjonsalderen drakk han mye alkohol, gjerne tre til fire ganger i uken, men det var først etter militæret at de virkelige problemene startet for mannen fra Meløy.

- Mengdene alkohol ble etter hvert bare større og større, og jeg innså sakte men sikkert at jeg hadde et alkoholproblem, forklarer Konrad, mens han knyter hendene rundt kaffekoppen. 

Men det skulle bli bedre. I 2000 møtte Konrad en kvinne som skulle få han ut av alkoholproblemene. De flyttet sammen, og sammen fikk de en datteren. I den samme perioden fikk også Konrad jobb i Norway Pelagic i Bodø, og livet hans var i ferd med å bli komplett.

- I de åtte årene vi var sammen klarte jeg å holde meg unna alkoholen. Jeg hadde familie, jobb og et hjem å tenke på, forteller han.

Tung historie
Etter sammenbruddet i 2008 begynte han å drikke igjen, og denne gangen tok det tak for alvor. Alle pengene gikk med til alkohol.

TØFF HISTORIE:
TUNG HISTORIE:

Konrad forteller at alkoholen til slutt tok over livet.

- Drikkingen eskalerte. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke hadde noe mer å tape. Dagene handlet bare om å skaffe nok penger til alkohol, og hadde jeg ikke penger gikk jeg på sykehuset for å skaffe meg Antibac, sier Konrad, før han må ta en pause.

- Til slutt gikk det så langt at jeg ikke brydde meg om jeg døde, det var ingen som kom til å savne meg uansett.

I 2009 ble han tatt for promillekjøring og Konrad forklarer at han flere ganger var døden nær. Det blir helt stille. Han ser opp på meg med sine ærlige øyne, og forteller meg om den gangen han fikk hjertestans.

- Selve hendelsen husker jeg ikke så mye av, men jeg husker at jeg ble forbanna da jeg ble vekt. Jeg ville ikke fortsette å være den byrden jeg var for samfunnet, forklarer han.

De neste årene gikk han inn og ut av rehabilitering, og ble flyttet rundt til flere alternative boenheter i Bodø. Ved et tilfelle var han rusfri i et halvt år, før alkoholen tok han igjen.

- Leilighetene jeg flyttet inn i var i svært belastede miljøer, og det var nesten umulig å komme seg ut av avhengigheten da det var så mye rus rundt meg til enhver tid.

Det er mange som har vært gjennom noe av det samme som Konrad. For en del av dem er Kirkens Bymisjon et tilfluktssted fra en ellers vanskelig hverdag.

Praten går i ett blant de besøkende, og det er tydelig at det er godt å komme til et sted der man kan få i seg varme og mat. Her finner man mennesker i alle aldre, former og fasonger. Alle med hver sin historie. 

En økende trend 

Fra 2015 til 2016 økte alkoholsalget i Norge med 687.000 liter, noe som tilsvarer en økning på 2,4 prosent, ifølge en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå i 2016. 

En spørreundersøkelse utført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2010 viser at det er mellom 80- 120.000 stordrikkere i Norge. Ser man på disse tallene i forhold til økningen av alkoholsalg er det nærliggende å tro at det tallet er større i dag. 

- SIRUS får stadig spørsmål om hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Intervallene viser at det er vanskelig å gi nøyaktige anslag, sier SIRUS-forsker Ellen J. Amundsen. 

I Norge ble det i 2015 registrert 349 alkoholutløste dødsfall. Av disse var 75 prosent menn. I følge promille.no er det dødelig med en promille på 4, men det er flere eksempler på folk som har overlevd med langt høyere promille enn dette. Det bekreftes også av Nordlandssykehuset. 

- Det er svært sjeldent, men det er mulig, opplyser Nordlandssykehuset ved kommunikasjonsrådgiver Børre Arntzen. 

Vendepunktet

I 2015 innså Konrad at han ikke ville nå sin egen 50-årsdag om misbruket fortsatte i denne farten, og bestemte seg for å ta tak i problemet. Han skaffet seg en ny fastlege som hjalp han med å komme inn på en ny avrusningsklinikk.

19. september 2016 tok Konrad sine to siste øl, og har vært nykter siden.

- Det er ikke mulig å beskrive hvor mye arbeid som ligger bak for å komme seg ut av dette. Man er så alene, og føler ikke at man blir sett eller hørt. Det er rett og slett jævlig tungt, forteller han åpenhjertig.

Nå er det over ett år siden han drakk alkohol forrige gang, og Konrad ser tilbake på tiden som alkoholiker med blandede følelser.

- Jeg husker at jeg ofte tenkte som ung at jeg aldri skulle bli alkoholavhengig, for faren min var det, og sånn skulle ikke jeg bli. Men jeg har kun meg selv å takke for at ting ble som de ble.

Nederst på rangstigen

Selv forklarer han at det verste med å være alkoholiker var å leve i uvissheten.

- Man bærer alltid med seg følelsen av å aldri bli trodd, og man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Det gjør vondt når man ber om hjelp, men ingen ønsker å hjelpe, siden de ikke tror deg, sier han, og fortsetter:

- Også er det alle de som skal rakke ned på de som er rusmisbrukere. Det er mange som ser på oss som søppel, og da blir jeg forbanna for det er ikke sånn et menneske skal bli behandlet. Vi kan ofte smile, men ingen vet hva vi bærer med oss på innsiden.

I de verste alkoholperiodene hadde ikke Konrad kontakt med datteren.

- En ting som var jævlig viktig for meg var at hun aldri skulle se meg full, og hun skulle aldri oppleve det jeg opplevde med min far. I de verste periodene gikk det flere måneder, til og med år, før jeg så henne, forklarer Konrad og tar en slurk av kaffekoppen igjen, før han legger til:

- Det er mye jeg angrer på. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt en annen vei som ung, da hadde livet kanskje sett annerledes ut.

En konjakk på gamlehjemmet

Selv om han og datteren ikke hadde særlig mye kontakt i perioden etter skilsmissen, forteller han at de har et godt forhold i dag.

- Hun er ofte hos meg etter skoletid, og vi har et kjempebra forhold. Det viktigste for meg er ikke at jeg er i stand til å være far for henne igjen, det viktigste for meg er at hun har det så bra som overhodet mulig, sier Konrad.

Nå er 43-åringen klar på at han aldri skal tilbake.

- Jeg er hundre prosent sikker på at jeg skal fortsette å holde meg nykter. Det er nok nå. Nå skal jeg ta lappen igjen, og betale tilbake det jeg skylder samfunnet. Neste gang jeg rører alkohol må i så fall bli når jeg sitter på gamlehjemmet og nyter en konjakk, avslutter Konrad med et lurt smil om munnen.