Filmanmeldelse: ”Skjelvet"

Publisert 04.09.2018 av Frida Mauritzen. Endret 05.09.2018.

 Filmen er oppfølgeren til ”Bølgen” (2015) der et skred i Åkerneset raser ut i Sunnylvsfjorden. Det handler ikke om en bygd på Vestlandet denne gangen, men om hovedstaden i Norge.

 

FILMFAKTA

 

Tittel: Skjelvet (2018)

Sjanger: Thriller/drama

Regissør: John Andreas Andersen

”Skjelvet” er en norsk katastrofefilm – kanskje til og med den største i Norge noensinne – utgitt i 2018 av Fantefilm Fiksjon AS. At jordskjelvet totalt ødelegger Oslo kan være personlig for mange å se, spesielt på steder som er gjenkjennelige.

Vi møter familien Eikjord som har flyttet til Oslo etter hendelsen i Bølgen. Geologen Kristian Eikjord (spilt av Kristoffer Joner) bor alene i Geiranger, og har flyttet fra Idun (Ane Dahl Torp) og deres barn Sondre (Jonas Hoff Oftebro) og Julia (Edith Haagenrud-Sande). Manuset, som er skrevet av Harald Rosenløw-Eeg og John Kåre Raake, går ikke veldig dypt inn i personskildring, men nok til at vi bryr oss om karakterene. Vi merker et noe ustabilt familieforhold, men at kjærligheten er ubetinget.

Kristian har en mistanke om at et jordskjelv kan inntreffe Oslo, og at det kan være langt mer massiv enn det som skjedde 23. oktober 1904. Geologiske undersøkelser registrerer at det kontinuerlig er bevegelser i Oslo-området. Han reiser til hovedstaden. Der kommer han i kontakt med Marit (Kathrine Thorborg Johansen), datteren til en geolog-kollega som nylig har dødd, dette for å studere hans forskning. Her oppdager Kristian at skjelvet kan forekomme hvert øyeblikk, men det er det kun han som forstår alvoret enn så lenge. Uheldigvis befinner Idun seg i toppetasjen på Radisson Blu Plaza Hotel hvor hun jobber da skjelvet begynner. Marit og Kristian prøver å redde Idun og Julia da det er snakk om liv eller død.

Filmen er preget av kjappe hendelser fylt med spenning og hjertebank, men skildrer også mer langsomme, følsomme elementer. Skjelvet begynner med emosjonelle scener hvor vi psykologisk ser hvordan familien har blitt påvirket etter hendelsen i Bølgen, dette for å vise hvordan forholdet er mellom dem i denne perioden. Vi ser at familien sliter med traumene de ble utsatt for i Bølgen; det synes jeg var nødvendig å vise, slik at vi forstår at mennesker takler belastende hendelser på forskjellig måte.

Til sammenligning med amerikanske filmer med mye større budsjett, synes jeg detaljene og estetikken i Skjelvet er spektakulær. Regissøren John Andreas Andersen, sammen med produsentene Are Heidenstrøm og Martin Sundland, gjør det hele spenningsfylt fra første stund, dette påvirkes i stor grad av imponerende effekter.

Den svenske filmmusikkomponisten Johan Söderqvist står for musikken. På det mest dramatiske opplever jeg det som et kraftig virkemiddel. Soundtracket har nok fått inspirasjon fra komponisten Hans Zimmer i noen av filmene til Christopher Nolan (Interstellar og Dunkirk).

”Skjelvet” kunne hatt en tydeligere avslutning hvor man får en bedre forståelse av etterspillet. Flere handlingstråder blir utydelige, noe som kan skape en unødvendig nysgjerrighet. Dette er likevel mindre viktig, da filmens mange kvaliteter veier opp.

Terningkast 5.