Kan ikke lage et glansbilde av kultur-Bodø

Publisert 06.09.2018 av Even Thodesen, Tea Skarpjordet. Endret 06.09.2018.

Bodø kommune ønsker å være med i kampen om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024. Rammeverket har de kalt "Puls", og planen er at prosjektet skal gjøre Bodø mer attraktivt. Det er et stort prosjekt som kan komme til å prege byen i lang tid fremover.

I SPISSEN:
Kultursjef Arne Vinje har ansvar for søknaden som skal leveres.

Bodø kommune holder på med sin søknad om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024. To norske byer har tidligere hatt jobben, Bergen i 2000 og Stavanger i 2008. I 2011 ble reglene endret til at kun land fra EU kunne ha tittelen, men dette ble på nytt endret i 2017 og land utenfor unionen kan på ny delta. Bodø er denne gang eneste norske søkerby, mye fordi kommunen forutså regelendringen, og hadde påbegynt arbeidet før det offisielt ville være mulig å delta. Håpet er at status som kulturhovedstad skal gjøre byen og landsdelen mer attraktiv. I spissen for prosjektet står kultursjef Arne Vinje. Han mener at kommunen har størst mulighet til å vinne hvis de er ærlige om hvorfor de ønsker å være kulturhovedstad i Europa.

-Hvis vi skriver en søknad som er et glansbilde av hvor dyktige og flinke vi er,  blir vi ikke kulturhovedstad i Europa. Fraflytting er et stort problem. Vi ønsker at folk som kommer hit skal bli værende. Og det vil de dersom det er attraktivt nok. Dette vil også gjelde for dem som kommer fra verden rundt dersom vi blir kulturhovedstad. Jobb og skole er selvfølgelig det viktigste, men fritiden til folk er ikke minst viktig. Da er vårt utgangspunkt at vi må gjøre det så attraktivt som mulig, og kulturen har en viktig rolle i denne samfunnsutviklingen. Stormen konserthus er et eksempel på det. Et signal om at det kan være kult å være her fordi det skjer ting. Derfor ønsker vi dette prosjektet, sier han.

Rammen rundt søknaden

Kultursjefen forteller videre at det er tre ting Bodø skal bygge søknaden sin rundt. Det første er kunst i naturen.

-En fordel vi har er at vi er vant til å være ute, og derfor ikke nødvendigvis trenger å bygge gallerier.  Et eksempel kan være å bygge en kultursti langs kysten fra sentrum og moloen til universitetet. For så å invitere kunstnere til å lage installasjoner langs veien, sier han.

Arne Vinje forteller videre om den andre saken de skal bygge søknaden på:

-Det andre punktet er det som har med kulturarven vår å gjøre. Noe vi har kalt "Fish and Ships". Fisk og båter har vært helt avgjørende for at vi er her vi er. Så planen er da å bygge et kunstnerisk program rundt dette.

Siste punkt i rammeverket er endringer, kulturutvikling:

-Det er noe vi ser allerede med det som skjer i forhold til "Ny by" og flyplassen. NATO bestemte for 60-70 år siden at her skulle det bli flyplass, uten mye konsekvensvurderinger. Nå får vi disse områdene tilbake til folket, og det kulturelle her blir at vi har en mulighet til å "møblere" disse områdene med kulturell infrastruktur. Det er viktig at det ikke blir kaldt, det har jo vært mye snakk om "smart by", men hvor er det menneskelige i det?

Dette er de tre aspektene som søknaden skal bygges på. Helheten i rammeverket har devalgt å kalle "Puls":

-Puls handler om hvordan vi som mennesker tilpasser oss de endringene som hele tiden skjer rundt oss. Vi har vært tilpasningsdyktige gjennom tidene, og derfor har vi valgt å bygge søknaden rundt dette.

PULS:
PULS:

Rammeverket i søknaden er bygget på tre punkter.

Fristen for å sende inn søknaden er i første omgang 10. oktober, her skal de redegjøre for rammeverket og intensjonene. Deretter vil det følge en ny runde hvor de byene som går videre må redegjøre mer konkrete planer.

Kritikk fra kunstnere
-Det har vært et spørsmål hvor mye vi skal involvere kunstnerne. De har fått anledning til å komme med oppfordringer gjennom en kunstplan og strategiplanen for kultur, så vi mener de har blitt hørt. De vil ofte komme med konkrete forslag til hva de kan bidra med, en skulptur, eller andre former for kulturelle innslag. Når det gjelder denne saken så må vi være ærlige å si at vi ikke er på det stadiet ennå. I første omgang må vi redegjøre for hvorfor Bodø er egnet til å bli europeisk kulturhovedstad, så vil konkrete innslag komme på et senere stadium. Det har vi ikke vært gode nok på å kommunisere ut, avslutter kultursjef Arne Vinje.