KOMMENTAR: Vi må snakke litt om likestilling i verdens største sport

Publisert 20.09.2018 av Sindre Kristiansen.

Fotball, én sport, fire milliarder fans, og følelser i sving både på nasjonalt og lokalt plan. Det satses mye mer på herrefotballen enn på kvinnefotball, men hva er det man egentlig vil ha ut av likestillings-diskusjonen rundt dette temaet?

LIKESTILLING:
Det er et veldig omdiskutert tema, hvor det trekkes inn sportslige kvaliteter, trofeer og økonomi.

Høsten 2017 kom det frem i mediene at landslagsgutta gikk med på reduserte utbetalinger for at det ikke skulle være forskjeller blant Norges to A-landslag. Dette var et resultat av at Norges fotballforbund (NFF) ble stemplet som likestillingsversting på bakgrunn av deres fordeling av penger. Herrelandslaget hadde en markedsavtale som ga spillerne totalt 6,55 millioner kroner, mens kvinnene hadde en ordning med stipender på omtrent 3,1 millioner. Nå er dette jevnet ut.

Javel, men hva så? En økonomisk økning vil da ikke ha så mye å si for kvaliteten på gressmatta, eller?
Det er her jeg føler så mange av oss fotballsupportere snubler, og ikke innser hvor tøft det kan være når du på toppnivå ikke kan satse fullt og helt på fotballen. Landslagspilleren, Maren Mjelde, som i dag spiller for londonklubben Chelsea, er ikke den som har det tøffest økonomisk. Hun er nemlig heltidsspiller for klubben sin, og i den posisjonen får hun treningsvilkår de færreste på landslaget kan drømme om. Det er nemlig slik at mange på landslaget spiller i Toppserien, hvor bare to klubber kan tilby noen av spillerne sine heltidslønn.

Her er det altså ikke snakk om å tjene seg rik, men nok til å faktisk kunne satse på sporten. Skal man sammenligne fotballen mellom kjønnene, må man i det minste kunne ha samme mulighet til å satse.

Meritter betyr lite
For selv om kvinnene oftest når mye lengre enn gutta i internasjonale turneringer, vil fotballsupporterne i gata fortsatt påstå at det er kjedelig å se på. I dag er herrelandslaget plassert på 53. plass på FIFAs ranking. Bak for eksempel Burkina Faso og Ungarn. Kvinnene på sin side er på 14. plass. Bak blant andre Danmark og Spania, men har trofeer å vise til som VM-tittel i 1995.

At du er en tidligere, eller nåværende verdensmester i kvinnefotball vil altså ikke imponere den supporteren som mener at herrefotball er bedre. Dette er noe jeg selv har opplevd i diskusjoner med andre, hvor det raskt skytes inn; Hva med da de nåværende verdensmesterne, USA, ble rundspilt av FC Dallas U15? Okei, så verdensmesterne tapte mot et U15 guttelag, men det var da bare en treningskamp?

Hvordan vi sammenligner
I diskusjonstråder og samtaler blant supportere virker det å være et flertall som mener at kvinnefotball rett og slett er kjedelig å se på og dårlig kvalitetsmessig. Grunnen kan se ut til å være at supportere bruker menn som målestokken for hvordan sporten skal spilles.

Vi bruker ikke de samme øynene når vi snakker om håndball, eller Gud forby skisporten. Hvor ofte sammenligner vi Marit Bjørgen med Petter Northug, for så å påstå at Bjørgen er kjedelig å se på, eller dårlig til å gå på ski? Ikke bare er det på kanten til absurd, men i dette eksemplet har begge meritter å vise til!

Bare en del av en større diskusjon
Fotballen ikke er den eneste mannsdominerte sporten, men det er ingen større sport i Norge enn herrefotballen. Når du i tillegg sitter på mest penger og makt, gjelder det å stå frem som et godt eksempel, noe landslagsgutta har gjort ved å gi en del av kaka til kvinnene. 

Hvorvidt man klarer å endre meninger med økonomiske midler er vanskelig å si, men en holdningsendring kan gjøre sporten som en helhet bedre. Hvorfor må det være kvinner mot menn? Det vil ikke skade herrefotballen om nivået, satsingen og fokuset på kvinnefotballen øker, tvert i mot mener jeg. Det vil være med på å skape flere supportere i fremtiden, flere folk på tribunene, og økt engasjement for sporten vi brenner så for.