La seksåringene være barn

Publisert 01.11.2018 av Marte Fredly-Steen. Endret 19.11.2018.

Det er 21 år siden seksårsreformen, ble innført i den norske skolen. Deretter fulgte Kunnskapsløftet i 2006. Hvilken pris betaler barna for at Norge skal flotte seg med gode PISA-resultater? 

 
Illustrasjonsbilde

 Kjære foreldre, det er på tide at dere setter ned foten og sier at nok er nok.

Barnet ditt skal starte i førsteklasse Å starte på skolen er noe han har gledet deg til, for han er en verdensmester. Ingen har satt krav til hvor god han må være i det ene eller det andre. Plutselig skal han lære deg A og I på en dag, i tillegg skal han øve på å lese og prøve å forstå hvorfor 2+2=4. Bokstavene og lesingen synes han går greit, men de forbaskede tallene forstår han seg ikke på. Likevel er dette noe han bare må lære seg, for den fortvilte læreren har en lang sjekkliste på hva han skal ha lært før jul. Han kjenner på følelsen av å ikke mestre- og han er seks år gammel. Tro hva dette kan gjøre med barnet ditt?


Den siste tiden har folk nærmest stått i kø for å si sin mening om hvilken effekt skolestart for seksåringer har hatt. Lærerplanen Reform 97 førte blant annet til at barna som startet i førsteklasse i 1997 skulle være seks år, og ikke syv. En av hensiktene med Reform 97 var også at det på grunnskolen, fram til 4.klasse, skulle hentes barnehagelærere inn i skolen for å kombinere det beste av barnehage og skole for de minste. Dette skulle gi barna en mer lekbasert læring de første årene. Men så kom det såkalte PISA-sjokket med resultater under gjennomsnittet, leken nærmest forsvant, og Kristin Clemets (H) Kunnskapsløftet ble et faktum i 2006. At barna potensielt kunne bli flinkere til å lese og regne mattestykker bydde ingen i mot, men hvilken pris betalte barna som fikk flere krav stilt til seg?

Lave resultater i PISA ( Programme for International Student Assessment) var et av argumentene for å innføre mer læring og krav for seksåringene. I 2003 lå Norge på 21.plass i matematikk. I 2006 fortsatte hodepinen for politikerne og Norge lå under gjennomsnittet. Men når det er sagt må vi tørre å stille spørsmålene; er mer pensum, mer testing og tidligere krav det som skal til for gode resultater? Er det å utsette elever for stresset prøver kan føre med seg tidlig i skolegangen sunt?

En skummel utvikling vi alle har sett de siste årene er at flere unge sliter med angst. Dette slår Folkehelseinstituttet fast. Noe som ofte får skylden er prestasjonspresset de unge føler skolen fører med seg med mye testing av kunnskap. Professor Trond Diseth, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Rikshospitalet, forteller i et intervju med VG at han i løpet av fem år har sett en femdobling i antall henviste pasienter fra hele landet. Og at dette er et resultat av at barn og unge står i mer stress enn før. Det kan hende at barn oppdras annerledes nå enn før. Presset for å ha fritidsaktiviteter og prestere godt i de kan ha økt med årene også, men er dette alene forklaringen på den økende angsten? Og er det en angstfylt hverdag du ønsker for barnet ditt?

Lærernes tale er klar: førsteklassingers hverdag er for teoretisk og stressende. De ønsker førskolelærerne tilbake i skolen. En av lærerne som svarte på VGs undersøkelse om dagens skole fortalte at barna kunne gråte under kartleggingsprøvene som de må gjennom før de har gått åtte måneder på skolen. Vil du at barnet ditt skal gjennom dette? Og hvem bør du som forelder lytte til? Er det politikerne? Nei, du må høre på lærerne for de ser ditt og andres barn hver bidige dag. De ser hva dette gjør med seksåringene. Politikerne ser PISA-resultatene og de nasjonale prøvene. Barnet ditt er, satt på spissen, et tall i statistikken for politikerne. Hvem er det politikerne skal lytte til? Det er deg, meg og oss. Så nå må vi stå sammen og fortelle politikerne hva vi mener.


Konklusjonen her, kjære foreldre, er at det ikke finnes et rett svar. Hadde det vært det ville Norge hatt verdens beste skole og barnet ditt hadde vært best i alt. PISA-undersøkelsen er ikke dårlig, men testing av førsteklassinger kan være. Barnet ditt lærer nok på en helt annen måte en naboens barn. Men jeg tenker at vi igjen må la barna føle på mestring og at de er verdensmestrene de kan bli. La barna være barn ett år til. La de bygge pyramider i sandkassen når de lærer om Egypt. La de få leke butikk når de lærer om pluss og minus. Ikke vis de at livet kan være vanskelig og skummelt når de er seks år gamle. For hva er resultatene på en PISA-undersøkelse verdt hvis det i ytterste konsekvens betyr at vi kanskje fostrer opp en generasjon som ikke tør, fordi det kan være feil? I mine øyne virker det riv ruskende galt.