– Allerede fra barnehagealder kan man begynne å bli bekymret

Publisert 21.11.2018 av Thale Kristensen. Endret 22.11.2018.

Behovet for psykisk helsetilbud i Bodø er stort. Mange begynner å slite i tidlig alder, da er det viktig å vite hvor man skal henvende seg, sier leder i psykisk helsetjeneste. 

Nødvendige tilbud innen psykisk helse:
Papirutgaver som viser noe av det psykisk helsetjeneste i Bodø tilbyr.

– Behovet for gode psykiske helsetilbud er ganske stort. Vi som jobber kommunalt har vært opptatt av å bygge opp gode tilbud til foreldre og de aller minste, sier Cathrine Hunstad-Ulriksen. 

De siste årene har helsedepartementet vært opptatt av at tilbudene innen psykisk helsevern skal bli bedre. Psykisk helsevern for barn og ungdom var det området som økte mest fra 2016-2017 ifølge tall fra SSB.

Tilbud innenfor psykisk helse for barn og unge
Hunstad-Ulriksen (41) er utdannet psykolog ved universitet i Tromsø. Etter studiet begynte hun spesialiseringen innen barne- og ungdomspsykologi. Nå jobber hun som avdelingsleder for psykisk helsetjeneste for barn og unge i Bodø kommune. Hun understreker at det finnes mange bra tilbud for barn og unge som sliter, og at de er opptatt av forebyggende virksomhet.

thumbnail_IMG_0916 (1)
Cathrine Hunstad-Ulriksen (41)

Avdelingsleder for psykisk helsetjeneste for barn og unge.


– Vi har begynt å lage gruppetilbud for å nå ut til flere samtidig. Det er laget spesielt for gravide eller foreldre med barn 0-5 år, som selv er oppvokst med vold. Vi tilbyr foreldrekurs for å forebygge dette mønsteret, slik at det ikke skal gå i arv, forteller Hunstad-Ulriksen.

På disse kursene har psykisk helsetjeneste et samarbeid med Alternativ til Vold. Det er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. 

Barn 0-5
 år
Barn i ung alder er ikke alltid like lett å håndtere. Mange foreldre opplever dette som et problem og oppsøker ofte hjelp for å forstå barna sine bedre. Det er ikke mange år siden man trodde barn ikke kunne bli deprimert, og at depresjon var noe som hørte til de voksne. Tre ganger i året tilbyr psykisk helsetjeneste et foreldrekurs med barn fra 0-5 år som kalles "Trygghetssirkelen". 

– Mange kan slite med å håndtere egne følelser. Allerede fra barnehagealder kan man begynne å bli bekymret. Det fins deprimerte 2-åringer, som har betingelser rundt seg som gjør at de blir nedstemte eller engstelige. Dersom barnet er utsatt for omsorgssvikt det første leveåret, så vil det påvirkes mye. Kurset vårt går ut på å hjelpe foreldrene til å forstå barnets følelseshåndtering som små. Det gir økt tilknytning mellom barn og foreldre, sier Hunstad-Ulriksen. 

thumbnail_IMG_0957
Lekerom

Psykisk helsetjeneste har nylig fått et nytt lekerom for de minste. 


Barn 9-12 år
For større barn finnes det behandlingstilbud for enkeltbarn og familier. "Mestrende barn" som det kalles, er et gruppetilbud til barn mellom 9-12 år. Les mer om hvordan tilbudet ble utviklet her.

– Barna har ikke depresjon eller angstdiagnose, men de er engstelige eller nedstemte i en viss grad. Kurset foregår to ganger i uken, med egne foreldrekvelder, samt foreldre og barn sammen, sier Hunstad-Ulriksen.

Hun forteller at de samarbeider med PP-tjenesten, helsesøstertjenesten og med støtte fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern i Tromsø.

Nytt gruppetilbud for ungdom 15-25 år
De siste årenes fokus på kjønn og identitet har fått psykisk helsetjeneste til å opprette nye tilbud:

– Ungdom mellom 15-25 år har fått et eget gruppetilbud som begynte i vår. Det er for dem som definerer seg utenfor sitt biologiske kjønn. Det fins ikke noe lignende tilbud i landet så vidt jeg vet. Tilbudet er utviklet i samarbeid med ungdommene. Hele poenget med en slik gruppe er å ta unna frykten det innebærer å skulle endre kjønn og fortelle at man tenker på det, sier Hunstad-Ulriksen. 

Hun legger til at tilbudet nok vil forhindre psykiske helseplager.

Tilbudene kan bli enda bedre
Hunstad-Ulriksen forteller at de stadig jobber for å gi bedre tilbud.

– Noen er veldig fornøyde med at de bare kan gå inn til helsesøsteren på skolen når hun er der. Samtidig som andre ønsker at det var flere åpne dører, eller at helsesøsteren var tilgjengelig oftere. Andre synes det er godt at det finnes ulike gruppetilbud. Mange må samarbeide rundt barn og familie. Det gjøres mye bra arbeid, men vi har enda et stykke å gå for at alt skal flyte optimalt, avslutter hun.