Dette er dine rettigheter som arbeidstaker

Publisert 07.11.2018 av Tea Skarpjordet. Endret 22.11.2018.

Arbeidslivet i Norge har en rekke regler og plikter som gjelder både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det å være medlem i en fagforening kan gi fordeler, for eksempel får du juridisk bistand hvis du kommer ut for en situasjon der du trenger det, sier LOs distriktssekretær. Samtidig advarer LO mot useriøse aktører i arbeidslivet.

 
Distriktssekretær i LO Nordland, Rita Lekang

Viktige regulativ å forholde seg til

 

- Arbeidsmiljøloven

- Ferieloven

- Arbeidsavtale

- Tariffavtale

- Det er særlig viktig for unge å sette seg inn i regelverket, da denne aldersgruppen er spesielt utsatt for useriøse aktører, og dermed kanskje det er de som trenger det mest som er minst fagorganisert, påpeker distriktssekretær i LO Nordland, Rita Lekang.

Rettigheter som arbeidstaker
Selv om du ikke er medlem i en fagforening har du som arbeidstaker visse rettigheter, eksempler på dette er retten på en skriftlig arbeidskontrakt, lønn under opplæringstid og krav på feriepenger på minimum 10,2% av fjorårets lønn. I tillegg har arbeidstaker rett på at overtidsbetaling skal være minst 140% av vanlig timelønn og 4 uker + 1 dag ferie i løpet av et år. Disse rettighetene er hjemlet i det norske lovverket. 

Fordeler ved å være fagorganisert

Fagforening

 

En fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere med hovedformål å ivareta medlemmenes interesser.  

I følge Levekårsundersøkelsen fra 2017 er 51 prosent av alle sysselsatte i Norge medlem i en fagforening. Ved å være medlem får man en del tilleggsrettigheter, som hjemles i tariffavtale. Det er for eksempel vanlig å få utvidet ferie til fem uker. Hvis du er medlem i et LO-forbund vil det være vanlig å få mellom 50-100 prosent tillegg i overtidsbetaling. Tariffavtalen sikrer også sentrale lønnsforhandlinger hvert år, mens en som står utenfor fagforening alltid må forhandle om lønn og andre rettigheter individuelt. 

Tariffavtale og hovedavtale

 

- En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver om arbeids og lønnsvilkår

- En hovedavtale er en overordnet tariffavtale som håndterer spørsmål av mer grunnleggende karakter, som rettigheter og plikter. 

Nylige arbeidskonflikter i Norge

Et tilfelle av en arbeidskonflikt fra 2018 mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hos en ikke navngitt bedrift i Norge:
Sakens dokumenter viser at arbeidsgiver kalte inn til drøftingsmøte i henhold til paragraf 15-1 i arbeidsmiljøloven. Dette på grunn av en enkeltstående feil begått i vanvare, og arbeidstaker mente dette var for kort varsel til å skaffe støtte av kompetent person. 

- Ved denne paragrafen skal arbeidsgiver sikre seg retten til å avskjedige noen som har gjort et alvorlig tillitsbrudd mot bedriften. Det er dermed en fare for at useriøse aktører utnytter spillereglene i denne paragrafen ved mindre alvorlige uregelmessigheter, sier distriktssekretær Rita Lekang i LO Nordland. 

I dette tilfellet var også den lokale kontaktpersonen i LO kritisk til begrunnelse for innkalling til drøftingsmøte av arbeidsgiver.

 
Illustrasjonsbilde

Et annet eksempel Nettopp kjenner til er da en arbeidstaker måtte signere ny skriftlig arbeidskontrakt hver gang vedkommende var på jobb. Likevel krevde arbeidsgiver at arbeidstaker leverte et skriftlig oppsigelsesbrev ved avsluttende arbeidsforhold, selv om stillingen var i 0 prosent. Lekang påpeker at en slik kontrakt vil være helt håpløs i lengden da dette går ut over de som jobber i faste stillinger. Samtidig påpeker hun at det er vanskelig å definere akkurat hvilke rettigheter man har, men hvis arbeidstaker har tilknytning til, og et definert forhold til arbeidsgiveren så har man krav på en arbeidskontrakt, for å vite timelønn, hvilken jobb du skal gjøre og når du skal være på jobb. 

Midlertidige stillinger 
Slike tilfeller forekommer ifølge Lekang oftere og oftere i dag. Selv om hovedregelen i Norge er at sysselsatte skal ha en fast stilling, åpnet arbeidsmiljøloven i 2015 opp for bruk av midlertidig ansatte inntil 12 måneder uten vilkår. I følge faktisk.no er det i arbeidslivets helhet ikke særlig øking i midlertidige ansatte, med unntak av personer under 30 år. 

- Unge arbeidstakere har ofte dessverre en "svak" tilknytning til arbeidslivet, og kan bli sett på som ekstra arbeidskraft da de ikke er kjent med hvilke rettigheter de har krav på. Nok en gang er det viktig å understreke at det er særlig viktig at de unge setter seg inn i rettighetene sine, avslutter Lekang.