"You're such a fuckin' hoe, I love it"

Publisert 23.11.2018 av Tea Skarpjordet. Endret 23.11.2018.

Listepopen blæster ut gjennom bilradioen, og volumet høynes enda ett hakk. Året er 2010, Stjørdal har fått en av de fineste sommerdagene på lenge, og jeg har nettopp fylt 18 år. Kan livet bli stort bedre? 

 
Maren Hansen og Tea Skarpjordet i 2010

Les også saken her

Hva er det med ungdom og provoserende sangtekster? Og hvem avgjør hva som er innafor eller utafor? Som yngre lot jeg meg selv fenge - men nå lurer jeg på om terskelen for hva som er greit har flytta seg. 

Tittelen på denne artikkelen er hentet fra refrenget på en av de mest populære sangene på Spotify. Artisten bak låta er trebarnsfar. Det at dagens populærmusikk strømmes kontinuerlig over tid kan ha bidratt til å flytte noen grenser. For å finne ut mer om dette, har jeg snakket med både eksperter og unge lyttere.

Det er store forskjeller fra musikken vi hørte på da jeg var russ i 2012, og til det russen hører på idag. Flere russelåter de siste årene har vakt oppsikt med sine grove tekster. Senest i fjor kom det ut en låt av den norske duoen «Solguden og mannen» der en av sangens strofer lyder slik; «Er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned». Og selv om ungdommene syntes slik tekst ikke er greit, blir disse sangene superpopulære. Hva er det egentlig som gjør dem så populære? Denne generasjonens russelåter er hvertfall en stor kontrast til det som ifølge wikipedia var årets russelåt i 1989; DumDumBoys med splitter pine. 

 
DumDumBoys hadde i 1989 årets russelåt

Reaksjoner og underliggende budskap

En som har lang og bred erfaring innen musikk er universitetslektor i musikk ved Nord Universitet Rolf Martin Snustad. I følge Snustad har musikken alltid hatt et grovt språk:

- Det er bare det at tekst og musikk ikke finnes i et vakuum, den er kontekstavhengig, sier han.

I tillegg til å være lektor spiller Rolf Martin Snustad saksofon i bandet Samvirkelaget , som i 2007 produserte låten «Stopp Volden». En låt som ønsket å sette søkelyset mot politivold, med bakgrunn i Obiora-saken, der en mann omkom mens han ble pågrepet av politiet. Bandet ble på grunn av teksten i sangen saksøkt av politiets fellesforbund som ønsket å stoppe utgivelsen og nekte bandet i å fremføre låten på konsert. Men ytringsfrihten trumfet og låten fikk leve fritt. 


 
Illustrasjonsbilde

Espen Beranek Holm ga i 1981 ut låta «Dra til helvete». Denne ble raskt nektet spilt på NRK, på grunn av tittelen, som også nevnes i refrenget. Samtidig ble Frank Zappas låt «Bobby Brown» særdeles populær i Europa, og ikke minst på radio i Norge. Der en strofe i sangen lyder; «Let her do all the work 'n' maybe later I'll rape her». Hva skjedde her? Hvorfor «godkjenner» vi den mye drøyere engelske teksten, men ikke den norske?

Anders Dalane jobber som førstelektor i musikk ved Nord Universitet i Levanger og forteller om en tid da radio og plateprodusenter sensurerte og var med på å bestemme hva folk skulle kunne utsettes for. I dagens verden preget av strømmetjenester må storsamfunnets kollektive oppfatning av hva som er akseptabelt kobles inn. 

- Det skal mindre til for å reagere på norske tekster enn engelskspråklige, sannsynligvis fordi vi har et sterkere og nærmere forhold til språket, mener Dalane.

 
Truls Aarlie (18)

Tekstens betydning

Ved Festvåg ferjekai står en litt fortumlet tenåringsgutt og sparker i grusen. Han heter Truls Aarlie, er 18 år gammel, og som han selv sier, er han forhåpentligvis på den siste ferien med foreldre på slep. Truls hører for det meste på engelskspråklig musikk, og da innenfor sjangere som Rap og Hip Hop. Der det første han legger merke til med en låt er beaten, melodien, og om den er fengende for han. Svaret på om han hører på teksten i låtene, kommer nesten før spørsmålet har blitt stilt. Nei, det gjør han ikke: 

- Det at teksten kan være litt drøy gjør musikken mer spennende, og farlig, på en måte. Det var nok slik interessen for hip hop og rap startet for meg, ved at jeg som 13 åring tenkte «Oi, her var det mye banning, kult».

 
Rapperen Lil Wayne's album og låter er som regel kategorisert med et slikt merke, som forteller at musikken har et utleverende innhold, negativt ladd.
















Oppmerksomhet

Nettopp ringer til en nylig utdannet grunnskolelærer i norsk, for å høre hvordan hun opplever at barn reagerer på tekst i musikk.

-Barn i barneskolealder syns det er spennende å herme etter teksten til en sang med grovt språk, hvis det kan skape en reaksjon hos de voksne, sier Anja Kippe ved Grindbakken barneskole i Oslo. Hun trekker frem låten "Bængshot" fra 2017, der barn syntes det var gøy å synge med på; "er du hypp på å bli skækk eller?" Selv om de ikke forstår betydningen av det som så fint kalles for «gatespråk», er det sannsynligvis reaksjoner fra mennesker rundt seg de er ute etter. Så kanskje det er her svaret ligger, hos de som produserer låter med grov tekst? Er det oppmerksomhet låtskriverne vil ha? 

Verdens største musikkstrømmetjeneste

18 av de 30 mest spilte sangene på den globale topp lista på Spotify i dag, hører til innenfor rap og hip hop sjangeren . Selv om ikke alle disse sangene består av like grovt språk, så er ord som «hoe", "dick" og "nigga" gjenngangere i et flertall av låtene.
 
Skjermdump av Spotify
Hvis vi sammenligner med de mest spilte låtene for om lag ti år siden, så var det i 2009 bare 4 av 30 sanger på den globale topplista som var relatert til sjangeren rap, med påfølgende grovt språk. 

- Et samfunn som har vært fritt og åpent i mange tiår, lærer seg kunsten å tolerere, mener Anders Dalane.