Færre kommuner med svak økonomi: — Ikke utelukkende positivt

Publisert 17.01.2019 av Vegard Bjelland. Endret 17.01.2019.

Røst er en av kommunene som har gått fra middels til god økonomi i Nordland. De er nå i samme pulje som de største kommunene i fylket Bodø, Narvik og Rana. 

FÆRRE FOLK:
Befolkningstallet på Røst synker, og de siste årene har antall fiskere og båter blitt færre.

Under Nordlandskonferansen på tirsdag ble Indeks Nordland presentert, og Røst i likhet med Alstahaug og Herøy har tatt steget fra kategorien middels økonomi til god økonomi. 

Da Tor Arne Andreassen (Ap) tok over ordførerstillingen i Røst i 2011 befant kommunen seg i Robek-registeret, som er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å ta opp lån eller inngå langsiktige låneavtaler.

Rangering av kommunenes økonomi
Rangering av kommunenes økonomi

Andreassen satte seg raskt et mål om å få kommunen av Robek-lista innen fire år etter å ha blitt valgt til ordfører. Dette klarte han på tre år, og Røst har siden den gang hatt overskudd på budsjettet. 

 I starten var ikke tiltakene vi gjorde veldig populære hos lokalbefolkningen. Vi innførte eiendomsskatt og økte en del avgifter, det var en hestekur den første perioden. Men vi fikk det til å gå rundt, og er fornøyd med hvordan det ble, forteller ordføreren.

 Vi er bekymret for at vi blir mindre folk her ute

Tor Arne Andreassen
IKKE POSITIV:

Tor Arne Andreassen ser ikke bare lyst på fremtiden, til tross for at økonomien er positiv.

I går skrev Nettopp at befolkningsveksten i Nordland er blant Norges dårligste, og på Røst har man de siste årene merket at folk søker seg til større plasser. Til tross for den økonomiske veksten, trekker ordfører Andreassen frem befolkningsvekst som et stort problem på øya.

 Vi er bekymret for fremtiden til Røst. Vi har hatt en nedgang i antall fiskere og båter her, og det er vanskelig å få til helårsarbeidsplasser her. Det er et stort problem for oss at mange av de som arbeider her er sesongarbeidere. Vi jobber hardt for å klare hverdagen her ute i havgapet

Til tross for at det har vært en nedgang i antall fiskere og båter har altså økonomien blitt bedre. 

– Folkene på øya selger kvotene sine til fiskere fra andre steder. Dette tjener vi skatt på, og det gir oss penger til budsjettet vårt. Jeg skulle ønske at de lokale fiskerne heller brukte kvotene sine, ettersom det er mer penger i fisk enn skatt. 

Unge utflyttere

I følge Statistisk Sentralbyrå sine prognoser vil befolkningen på Røst være 347 innbyggere i 2040. I dag bor det 513 på øya. Dette er skremmende tall for en liten kommune.

Ole-Martin Hansen
FLYTTET FRA RØST:

Ole-Martin Hansen flyttet til Bodø for å studere, og bor nå fast i byen.

Ole-Martin Hansen (24) vokste opp på Røst, men ble nødt til å flytte til Bodø for å få seg utdanning. Dette gjelder alle som ønsker seg en utdanning. Han forteller videre at mange av de som flytter har planer om å returnere etter endt utdanning, men at dette ikke alltid skjer.

– Det er jo trist at folk forlater øya, og jeg er en av de som gjør det. Mulighetene er veldig begrenset på Røst, men det er muligheter også for de som ikke utdanner seg.

Han forteller videre at det trengs både lærere, sykepleiere og andre personer med utdanning ute i havgapet.

Jobber med å gjøre Røst til et attraktivt sted å bo for unge

Den positive økonomiske veksten på Røst har gjort det mulig å bygge kunstgressbane for de lokale, og nå er kommunen i full gang med planlegging av ny skole. Andreassen forteller at planen er at det skal lages et oppvekstsenter hvor barnehage og skole slås sammen. 

Med penger på bok, blir det selvsagt lettere å bygge ting her. Det er helt avgjørende for samfunnet vårt at vi kan tilby innbyggerne, spesielt de unge, muligheter som gjør at de velger å bli boende her. 

Røst
IDYLLISK FISKERSAMFUNN:

Røst er avhengig av fiskere for at samfunnet skal gå rundt på øya som ligger helt ute i havgapet utenfor Lofoten.