Nettopp forklarer Brexit-kaoset

Publisert 17.01.2019 av Øistein N. Falch. Endret 18.01.2019.

Den nye Brexit-avtalen ble stemt ned i parlamentet og et knusende nei med 432 stemmer mot 202 var et faktum. 

I FERD MED Å RIVES I FILLER?
Underhuset/Parlamentet stemte ned den kommende Brexit-avtalen. Det har vekket oppsikt, ettersom Storbritannia risikerer å forlate EU uten en avtale. 

Hvorfor ville britene ut av EU?
Det er sammensatt av flere ting: Det britiske folk har pekt på et hardt presset arbeidsmarked, en omdiskutert integreringspolitikk, og økte klasseskiller. De som sto bak Brexit hadde som mål å løsrive seg fra pliktene Storbritannia hadde i EU, siden Storbritannia årlig har brukt store summer som EU-medlem. Brexit ble en slags ”Storbritannia-først”-kampanje der EU fikk skylden for mange av problemene landet hadde internt.

– Britene mener at Storbritannia bidrar for mye til EUs fellesbudsjett. En annen grunn er at det åpne fellesmarkedet har ført til mye arbeidsinnvandring, mye mer enn mange liker. Særlig i England rundt London og til dels i Wales. Mange føler de blir konkurrert ut av sitt eget arbeidsmarked, sier førsteamanuensis Ole Bjørn Røste, ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. 

Hvilke følger har det fått?
I kjølvannet av Brexit har det vært mange spørsmål knyttet til hva det vil si for oss som ser situasjonen utenifra. For eksempel: kan EU og EØS-land fortsatt uproblematisk drive handel med Storbritannia? Er det norske førerkortet mitt gyldig i England? Hva skjer hvis jeg blir syk på en London-tur? Siden en avtale enda ikke er kommet i land, har de praktiske virkningene uteblitt – enn så lenge.

– Det kan få en rekke negative konsekvenser, i starten med tollklarering i havner og på vei. Det kan bli utfordringer med mat- og medisinforsyninger. Men mer alvorlig er det at det vil føre til en "hard" grense mot Irland, og det har direkte konsekvenser for fredsavtalen, sier professor Kristian Steinnes ved det humanistiske fakultet ved NTNU. 

Hvorfor var den nye avtalen så viktig?
Helt siden folkeavstemningen i 2016 har ikke parlamentet kommet til noe kompromiss om en velfungerende Brexit-avtale. Dermed har det vært viktig å sette rammene for britisk handel, innvandring, og sosialpolitikk som følge av Brexit. The Guardian skriver at Bank of England regner med at et Brexit uten en avtale kan føre til at arbeidsledigheten øker fra 4,1 prosent til 7,5 prosent – det vil altså være større arbeidsledighet enn under finanskrisen i 2008. Brexit er forventet å tre i kraft 29. mars 2019. Dette er uavhengig om en avtale finner sted eller ikke. En utsettelse av Brexit kan skje dersom de resterende 27 medlemslandene i EU tillater det.

Hvorfor ble den nye avtalen nedstemt?
Brexit-avtalen det ble stemt over denne uken var forhandlet av den britiske regjeringen og EU. Det vil si at EU godtok Theresa Mays betingelser for å forlate EU. Det gjorde ikke 432 stemmer i parlamentet og avtalen gikk ikke gjennom 

Hele Labour stemte imot fordi de ønsker å forhandle fram en bedre avtale enn den det skulle stemmes over. Heller ikke hele den konservative fronten, som kjempet for at Brexit skulle skje, var helt overbevist om at May hadde forhandlet seg til en best mulig avtale. Dermed fant de to fløyene sammen for å stemme ned den nye avtalen. 432 stemmer imot et forslag er det høyeste antallet det Underhuset har hatt i moderne tid.

– Det er veldig alvorlig i utgangspunktet at hun taper med 230 stemmer. Hadde det vært nesten hvilken som helst annen sak måtte hun gått av øyeblikkelig, sier Røste. 

Etter avstemningen rettet opposisjonsleder Jeremy Corbyn mistillitsforslag mot Theresa May. 

Hva er et mistillitsforslag?
Mistillitsforslag er hvis en representant i parlamentet, på vegne av et parti fremmer mistillit mot regjeringen eller statsråd. Ved et mistillitsforslag vil det stemmes over om hvorvidt man mener den mistillitsforslaget gjelder er skikket til å lede. Dersom et mistillitsforslag får flertall, må den/de det gjelder gå av. Mistillitsforslaget til opposisjonsleder Jeremy Corbyn var kun rettet mot statsminister Theresa May. Hun ble sittende med 325 som stemte for å gi henne fornyet tillit. 306 stemte imot – altså en syltynn margin på 19 stemmer. 

Hvilke konsekvenser kan dette bråket få for Norge?

Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge.  Dersom det blir en ”hard” Brexit, vil det kunne ramme norsk økonomi. Steinnes frykter at Brexit kan få merkbare konsekvenser for norsk handel med Storbritannia.

– Norge er en integrert del av EUs indre marked, og dersom UK går ut av EU vil alle avtaler som knytter Norge og Storbritannia sammen gjennom EU falle. Det vil bety en lang rekke avklaringer og forhandlinger for å få på plass nye avtaler og reguleringer. Videre, dersom UK går inn i EFTA og blir EØS-medlem, vil det forrykke maktforhold og balanse i EØS på en måte som også kan få betydelige konsekvenser for Norge, avslutter Steinnes.