Myter og fakta om veisalt

Publisert 25.01.2019 av Andreas B. Jacobsen.

Statens Vegvesen kritiseres ofte for bruken av veisalt i Bodø. Dette er de mest brukte argumentene mot veisalt, og faktaene rundt disse.

VINTERFØRE:
Det er mye misnøye over veisaltet i Bodø sentrum, men utenfor byen saltes det ikke. Bildet er tatt på fylkesvei 812, en usaltet fjellstrekning.

Bruken av veisalt i Bodø er et hett tema som engasjerer mange. Her er noen av de mest brukte argumentene mot veisalt:

1. Bildekk blir glattere av salt. 

Veisalt lager et lumsk føre, og man ikke får den trafikksikkerheten man er forespeilet. Dette hevder tidligere SINTEF-forsker Lars Erik Bønå i et intervju med NRK Troms. I strøk hvor det er stabilt kaldt gir veisalt flere ulykker, mens i mildere strøk med ustabil frost er det mer effektivt. 

Vi har konfrontert Lars Petter Kaski med disse påstandene. Han er seksjonssjef drift og vedlikehold ved statens vegvesen i Nordland.

- Det stemmer at bildekkene blir glattere i overgangen mellom saltet og usaltet vei, innrømmer Kaski. 

- Men når man kjører fra saltet vei over på usaltet vei vil saltet vaskes bort i løpet av den første kilometeren, og etter det vil veigrepet normaliseres.

Saltet oppløses lett i vann, og følger derfor med vannet når det renner av dekkene. Om vannet fordamper av dekkene kan saltkrystallene bli værende, men det forsvinner fort igjen når dekkene kommer i kontakt med vann eller snø.

Det kan dannes et mer varig glatt belegg som kan legge seg på dekk, men dette består hovedsaklig av gummi og sot. Saltet er mindre enn 1% av dette belegget, i følge en undersøkelse fra 1992 gjennomført av SINTEF og Vegdirektoratet. 


2. Brøyting og sand er mer effektivt enn salt. 

Om det er nært null grader, er det fort at isen smelter og fryser på nytt. Da havner sanden under overflaten, og har ingen effekt. Men om været er stabilt kaldt vil brøyting og sand være effektivt. Det vil si at i en by som Bodø, hvor været er skiftende og mildt, er det ikke ofte sand er hensiktsmessig.

- Det er kun i Bodø vi har en strategi om å ikke ha noe snø- og isdekke. Her ute mot kysten er det mer ustabilt klima enn i indre strøk, dermed er salt mer hensiktsmessig enn sand. Spesielt der det er skarpe svinger eller bratte partier hjelper saltingen godt med å øke veigrepet, sier Kaski.


3. Hvorfor saltes bar vei?

Bar vei saltes for å forebygge når det ventes snøfall eller frost. Saltet er mer effektivt når det ligger rett på asfalten, slik at det forhindrer at isen får feste.

- Vi salter veien preventivt når det er hensiktsmessig. Spesielt på høsten, når det er fare for rimfrost, forklarer Kaski.


4. Sørpen som legger seg når man blander salt og snø er verre å kjøre på enn kompakt snø.

- Den sørpen legger seg ofte i overgangen mellom veier der vegvesenet har "bar vei"-strategi, og andre veier. Veiene som ikke har denne strategien kan være våre, eller de kan være eid av kommunen eller private. I tilfeller hvor vegvesenet selv drifter veier hvor dette skjer burde vi sette inn tiltak for å fjerne snøen. Og på de kommunale veiene må kommunen selv ta ansvar.

Denne snø- og saltblandingen skjer også når det er for kaldt til at saltet klarer å smelte all snøen. Når det er stabilt kaldere enn -10°c anbefales brøyting og sand.

Lars Petter Kaski
MANNEN MED ANSVARET:

Lars Petter Kaski har ansvaret for drift og vedlikehold av Europa- riks- og fylkesveiene i Nordland. Veien i bakgrunnen er et eksempel på denne sørpen.


 

5. Saltet ødelegger bilparken. Rust og korrosjon forårsaket av salt koster mer for Norge enn det ville koste å brøyte hyppig.

- Ja, det er ingen tvil om at salt gir økt korrosjon, og det er en avveining vi har gjort. Vi har vurdert kostnadene for samfunnet med økte krav om vedlikehold og rengjøring av bilene, og funnet at det ikke er like verdifullt som sikkerhetsgevinsten vi mener saltet gir, nikker Kaski.

Når det er kaldere enn -2°c forårsaker veisaltet vesentlig mindre rustdannelse. Når det er mildere er korrosjonsnivået en del høyere. Man burde likevel vaske bort saltet så mye det lar seg gjøre, for å begrense korrosjonsnivået. Saltsprut kan også forårsake overflateskader i lakk.


6. Veisalt lokker elg, og øker risikoen for viltpåkjørsler.

Elgen er glad i salt, og kan stå i veikanten å slikke dammer med saltvann. Men elgen er sky, og vil normalt sett unngå veier der det er trafikk. Når du kjører på en vei med lite trafikk burde du holde utkikk etter elg enten veien er saltet eller ikke.

- Jeg har ikke hørt om dette her i Bodø, men jeg har hørt at det er en problemstilling andre plasser. Men vi unngår blant annet å salte på Saltfjellet, for å unngå at flere reinsdyr går på veien.

Forskere i Canada har gjort forsøk på å lokke elg bort fra veien ved å lage kunstige saltdammer et stykke unna kjørebanen. De fant at den mest effektive metoden for å forhindre at elg trakk til veiene var å lage god avrenning, og forhindre oppbygningen av saltdammer.


7. Veisalt ødelegger innsjøer og grunnvann, og skader plantelivet.

- Vi er så nært sjøen, og har såpass god avrenning at dette ikke har vært en aktuell problemstilling her. Vi har hatt problemstillingen i forhold til vegetasjon oppe her i Bodø, men ikke funnet noen problemer, forteller Kaski.

Nedsaltede innsjøer kan i ekstreme tilfeller utløse giftig gass. Om saltkonsentrasjonen blir høy nok i en innsjø med stillestående bunnvann, kan farlig gass dannes. Denne gassen vil da boble til overflaten, og kan gi konsekvenser for både planteliv og dyreliv i og utenfor innsjøen.