Hvem skal redde verden?

Publisert 30.08.2019 av Redaksjon 4.

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. De mest alvorlige konsekvensene for global oppvarming kommer ikke til å skje på en god stund, men mulighetene for å forhindre katastrofen må skje nå. Vi må våkne opp før det er for sent. Det haster!

Svensk forbilde:
Greta Thunberg har fått barn og unge over hele verden til å engasjere seg i klimapolitikken.

Gjennomsnittstemperaturen har siden 1950 økt med nesten 1,5 grader. Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som har som mål å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader, men helst bør det ikke bli varmere enn 1,5 grader. Dessverre ligger ikke Norge an til å nå klimamålet. Forskerne er bekymret. Utslippene må kuttes med 40 prosent innen 2030. Hadde alle regjeringsmål vært som i Norge ville den globale oppvarmingen blitt opptil 3 grader viser Climate Action Tracker. Slik kan vi ikke ha det. Vi trenger politisk handling nå! Om vi ikke reduserer vårt klimafotsporavtrykk vil det gi store konsekvenser for miljøet. Det er den voksende generasjons framtid som står i fare.

Vi har en klimakrise, ikke en bompengekrise

Den siste tiden har vi sett et voldsomt miljøengasjement fra barn og ungdom over hele verden som streiker for klimaet. I spissen for dette står svenske skoleelev og klimaaktivist Greta Thunberg som reiser verden rundt med sitt engasjement hvor hovedmålet er å kjempe for Parisavtalen. Miljøpartiet De Grønne får stor oppslutning ved skolevalgene, problemet er at ungdom under 18 år ikke har stemmerett i Norge. De streiker for miljøet, men kan ikke stemme. Det er ungdommen som ser alvoret, de ønsker en framtid på kloden vår og skjønner at vi må ta grep. Nå. Jeg mener at 16-års grense ved stemmerett vil utvide demokratiet. MDG, SV og Venstre ønsker stemmerett for 16 åringer.

71 prosent av unge i Nord-Norge er bekymret for klimaendringene. Jo eldre folk blir, jo mindre bryr de seg. Barn og unge engasjerer seg altså mest i klimapolitikken. Dette viser en måling gjort av NRK. Hvorfor er det slik? Er det vi unge som må redde verden? Gir den eldre garden blaffen i miljøet? Det sitter langt inne for folk å endre på vaner og tradisjoner, men vi kommer ikke unna det faktum at hvis hele verden skulle levd slik som oss i vesten hadde vi trengt flere jordkloder. Vi har bare en jordklode og ressursene er begrenset.

Enkle tiltak, stor forskjell

Det er mange klimatiltak vi er nødt å gjøre i hverdagen for å unngå at klimaendringene skal komme helt ut av kontroll. Vi må reise mindre. For å redusere vårt CO2-utslipp bør man unngå fly når man kan. Tog i Norge går på fornybar elektrisitet og er dermed et mye bedre valg. Vi må kjøpe færre nye klær. Tekstilindustrien er en belastning for miljøet med det høye forbruket av energi og vann som kunne blitt brukt til produksjon av mat. Men det aller viktigste tiltaket man kan gjøre for miljøet handler om våre matvaner; vi må kutte ned på kjøttkonsumet. Tiltakene er selvsagt lettere sagt enn gjort. Få ønsker å slutte å reise til syden og dra på storbyferie. Det ble ramaskrik ved forslag om kjøttfri mandag ved offentlige institusjoner. Mens landet diskuterer bompenger brenner skogene i Amazonas, havene fylles opp med plast og CO2 nivåene når nye høyder.

Produksjonen av kjøtt står for ca. 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp og er en trussel mot regnskogen. Kjøttindustrien er katastrofalt ødeleggende for klimaet. At vi kan få i oss nok næring ved å gå over til et mer plantebasert kosthold er det ikke alle som er klar over. Kjøttproduksjonen i verden slipper ut mer klimagasser enn hele verdens bilpark til sammen og det går 20.000 liter vann bare på å produsere en kilo biff. Ifølge Stockholm International Water Institute vil verden gå tom for ferskvann innen 2050 hvis vi fortsetter å konsumere dyreprodukter slik vi gjør i dagens hastighet. Kjøttindustrien er grusom på alle måter. Å kutte kraftig ned er nødvendig og burde vært en selvfølge. Det er på tide å bruke jordas ressurser på en best mulig måte. Maten som naturen lager av seg selv er det mest miljøvennlige. Det har aldri vært et bedre tidspunkt å droppe animalsk mat. Veganalternativer popper opp i butikkene og vitner om en økt bevissthet omkring dyrevelferd, helse og miljø som gjør at vi kan skape nye vaner og tradisjoner. 

Det er der løsningen på klimaet ligger.