Gryta 2019: Observasjoner fra utsiden

Publisert 30.08.2019 av Even Thodesen.

Egentlig skulle jeg skrive en anmeldelse av musikken som ble spilt på Gryta 2019, men det virker for meg lite hensiktsmessig. Det var nok de aller færreste som var der for musikkens skyld. Hvis noen i det hele tatt.

Kommenterer:
Even Thodesen er journaliststudent ved Nord Universitet.

Gryta markerte slutten på årets fadderperiode, og kan i så måte sees på som en arvtager etter at minifestivalen Bakgården har måttet gi seg. Ved første øyekast kan de to arrangementene se nokså like ut, i den forstand at de begge tilbyr et musikalsk underholdnings-opplegg, hovedsakelig for studenter. Men slik jeg ser det er det noen vesentlige forskjeller som er verdt å merke seg, hovedsakelig når det kommer til artistene, og fokuset det insinuerer. Bakgården satset relativt stort, både når det kom til artister og hvilken skala arrangementet ble avholdt. Større navn, større publikum. Gryta hadde artister du sannsynligvis aldri har hørt om, kanskje med unntak av Markus Bailey, som du til gjengjeld først og fremst trolig ikke forbinder med musikk. Allikevel gjorde Gryta seg mer tilgjengelig for studentene da de gikk av stabelen på campus.

Nå betyr selvfølgelig ikke det at en artist er ukjent for folk flest at de ikke kan spille knakende god musikk. Alle må starte en plass. Men det blir i det lyset vanskelig å se på musikken som et trekkplaster. Så hva er det da som bringer inn et betalende publikum? Nei, det er vel først og fremst alkoholen. Det har også tidligere vært skriverier i lokale medier om at studenter i Bodø ikke er særlig interessert for å ta turen inn til Bodø by, men stort sett holder seg i nærheten av Mørkved-området. Her tror jeg Gryta treffer godt. De ligger jo midt i smørøyet. Sånn sett kan det fort hende at Gryta er et bedre konsept enn Bakgården, fordi det gir studentene det de vil ha. Lett tilgang på musikk og alkohol, uten at de trenger ta den fryktede turen inn til sentrum av Bodø.

Så var det musikken da, det jeg egentlig skulle skrive om. Kort oppsummert: uspektakulær, men gjør sin nytte. Ingen av platerytterne jeg sto og hørte på utmerket seg særlig i mine ører, men nå er jeg heller ingen ekspert innenfor musikkfeltet. Snarere tvert imot. Publikummet så ut til å kose seg, noe som i bunn og grunn vel er det viktigste. Musikken er vel stort sett på omtrent samme nivå som man kan høre på ethvert utested utstyrt med egen platerytter på en helt vanlig lørdag. Men sceneshowet gir en ny dimensjon som bidrar til å skape stemning blant de fremmøtte. Det skader vel heller ikke å ha noen enheter innabords heller, noe som for min del hindret meg i ta innover meg musikken slik den er ment å gjøres.