- De var stort sett guttunger

Publisert 17.01.2020 av Marte Fredly-Steen, Tor A. Bordewich Didriksen. Endret 17.01.2020.

Historiker Knut Støre mener for mange ufortjent fikk nazi-stempelet på seg etter krigen. I en bunker holdt han onsdag kveld foredrag om landssvikoppgjøret

MANGE GJENSTANDER:
I bunkeren på Jenthofthaugen Bunker Museum har de flere museumsgjenstander fra den tyske okkupasjonen av Norge.

Inn en nærmest bortgjemt dør i Østbyen i Bodø ligger Jenthofthaugen Bunker Museum. Ned trappen og inn gjennom trange hvitmalte ganger skal det onsdag kveld holdes foredrag for 25 fremmøtte om andre verdenskrig. Nærmere bestemt Landssvikoppgjøret som foredragsholder Knut Støre selv synes er omdiskutert, og ønsker å gi et alternativt bilde av den tradisjonelle historiefortellingen.

Jeg bruker ordet tyskerne, for de aller fleste soldatene var ikke nazister. De var utkommandert og stort sett guttunger, sier Støre.

Historikeren legger ikke skjul på at det er flere av de på toppnivå som kan omtales som Nazister. Men for Knut er det tydelig at nazist-stempelet ble brukt uriktig om flere av Nasjonal Samlings medlemmer. Han mener at de passive medlemmene ble feilaktig dømt i landssvikoppgjøret.

SE VIDEOINTERVJU MED STØRE NEDERST I SAKEN.

Hadde 55.000 norske medlemmer
Under den tyske okkupasjonen av Norge satt Vidkun Quisling som statsminister og plasserte i løpet av krigsårene flere NS-medlemmer som ordførere. På det meste hadde partiet så mange som 55.000 norske medlemmer.

Støre forteller at i Bodø var det omtrent 400 NS-medlemmer. Men påpeker at medlemstallene varierte ut i fra hvor godt det gikk for tyskerne. Ved krigens slutt kom oppgjørets time for Nasjonal Samlings medlemmer, uavhengig av om de var aktive eller passive.

HISTORIKER:

Historiker Knut Støre etter endt foredrag.

-De passive NS-medlemmene som ikke hadde gjort annet enn å følge partiet fra de meldte seg inn på 30-tallet til frigjøringen, de ble også dømt. Men krigsforbryterne som sto bak nedbrenningen av Finnmark, ingen av de ble dømt, forteller Støre.

I landssvikoppgjøret ble det gitt varierende dommer. Under foredraget i bunkeren forteller historikeren om en norsk kvinne som ble gitt 600 kroner i bot. Totalt ble 30 nordmenn dømt til døden der 25 av de ble henrettet.

Endret loven
I flere tiår var dødsstraff for vanlige borgere avskaffet i Norge, mens i den militære straffeloven kunne man gi dødsstraff ved grove krigsforbrytelser. Under landssvikoppgjøret ble den gjeldende for landssvikere og utenlandske krigsforbrytere. Dette synes Støre er omdiskutert.

-Man ga lovene tilbakevirkende kraft, i strid med Grunnloven. Noe annet er jo at man dømte en hel gruppe. Professor Jan Scheie var veldig kritisk til oppgjøret og mente at Straffeloven var god nok, men da kunne man ikke råke disse som ikke hadde brutt noen av paragrafene. Så derfor er det selvfølgelig omdiskutert.

Støre stiller ikke spørsmål ved at krigsforbrytere ble dømt, men synes at NS-medlemmene som ikke «hadde gjort en katt fortred» burde få gått fri. Flere historikere mener i følge Knut Støre at landssvikoppgjøret heller mer over i hevn enn rettferd.

-Jeg er en av de som mener at du kan ikke se historien i svart-hvitt. Det er ikke slik at den ene parten tar feil, mens den andre parten har rett. Så enkelt er det ikke. Det er nyanser vi må få frem for at denne historien skal bli rett. 

Historiker Knut Støre mener for mange ufortjent fikk "nazi-stemplet" etter krigen from Nettopp on Vimeo.