Filmanmeldelse: "Selvportrett"

Publisert 21.01.2020 av Frida Mauritzen. Endret 21.01.2020.

«Selvportrett» er en dokumentarfilm om Lene Marie Fossen. Selv om hun var alvorlig syk, var hun først og fremst en kunstfotograf. 

Når smerte og lidelse blir til kunst:
«Selvportrett» er en dokumentar om den talentfulle kunstfotografen Lene Marie Fossen som døde av komplikasjoner knyttet til anoreksi.

FILMFAKTA

 

Tittel: "Selvportrett"

Sjanger: Dokumentar

Regissør: Margreth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin

Filmskaperne Margreth Olin, Katja Høgset og fotograf Espen Wallin har i over flere år klart å dokumentere livet til fotografen fra kunstnerens eget perspektiv gjennom selvrefleksjon og sterke scener. En vakker, men skrekkelig filmopplevelse.

Lene Marie Fossen er historiefortelleren i dokumentaren som gir oss ny innsikt og empati. I konfirmasjonsgave fra foreldrene Torill og Geir får hun et kamera som senere viste seg å være hennes største livsmotivasjon og lidenskap i livet. Det skulle være hennes vei ut av sykdommen. Hun brukte fotografi som en måte å uttrykke seg på. Formidle at bak enhver diagnose finnes et menneske. Fotokunsten er en betydelig del av filmen. I dag regnes Fossen som å være en av de mest talentfulle fotografene i verden.

Foreldrene tok henne hyppig med på reiser hvor hun kunne fotografere. Dokumentaren viser til flere av hennes detaljerte og estetiske portrettbilder som hun tok av andre, fra greske pensjonister til flyktningbarn; alle med sin unike historie. Hun fikk kontakt med fotograf Morten Krogvold som kaller henne for "kanskje det største talentet i sin generasjon". Krogvold arrangerte kunstnerens første utstilling. I januar i år stilles selvportrettene hun har tatt av seg selv ut i Oslo.

Selvportrett.jpeg
Ærlig og brutalt:

Ved en tilfeldighet kom Lene Marie Fossen over et nedlagt leprahospital på øya Chios i Hellas hvor ideen om selvportrett vokste fram.

Da jeg var liten ønsket jeg at jeg kunne stoppe tiden. Jeg syntes den gikk så fort. Jeg ville ikke bli voksen, jeg ville forbli barn. Men da jeg begynte med fotografi, fant jeg ut at jeg kan stoppe tiden på bildet. Det er det som gjør meg så engasjert, det at du kan fryse tiden.


Den 22. oktober i fjor gikk Fossen bort som følge av en langvarig kamp mot psykiatriens mest dødelige sykdom; anoreksi. Hun ble bare 33 år gammel. Allerede som 10 åring innså hun at hun ikke ville bli voksen og sluttet dermed å spise for å unngå at kroppen skulle utvikle seg. Hun opplevde aldri å komme i puberteten. Den siste tiden kom sykdommen i veien for hennes kunstnervirksomhet. Selv beskrev hun sykdommen som "et naziregime i egen kropp". Dokumentaren åpner opp for en offentlig samtale og mer åpenhet rundt psykisk helse og anoreksi.