Bodø trenger ikke flere brune puber: - Jeg savner diskokula på Sydøst

Publisert 21.01.2020 av Pernille Tømmerås.

I Bodø sentrum finnes det flere utesteder enn jeg kan telle på fingrene, likevel er jeg som 22 år gammel ikke tilfreds med tilbudet i byen. 

Kommentar: Pernille Tømmerås

Du er muligens ikke på samme bølgelengde som meg, men jeg klassifiserer Norlænningen, Piccadilly, Sportsbaren, Larsen mat & vinbar, Public og samtlige andre utesteder i Bodø sentrum som brune puber.

I løpet av 2020 skal det åpne atter et utested midt i Bodø sentrum, og ikke overraskende skal puben være en pub med fokus på øl og rolig atmosfære. 

Hundholmen Brygghus:

 

"Vi syntes selv det ble røft, tøft, uformelt og brunt – sånn som vi ville ha det!"

Da Hundholmen Brygghus pusset opp og åpnet for noen år tilbake bestemte de seg for et mørkt og brunt utseende. 

Etter et kjapt Google-søk av «Brun pub» kommer det opp mange definisjoner.

Et sted hvor folk foretrekker å snakke ovenfor det å feste og danse er flittig brukt som definisjon. En brun pub har gjerne senket lydnivå slik at det er behagelig å mingle. Jeg opplever ofte at klientellet er voksne damer og menn som endelig slipper seg løse, men for meg og mine venner er det ikke halvfulle mødre og fedre vi ønsker å møte på i toalettkø klokken halv tre natt til søndag.

Det er knappe tre uker siden Sydøst ved kaikanten i Bodø lukket dørene for siste gang, og det smerter meg å si det, men jeg savner allerede de klissete gulvene på toalettene. Den eviglange køen i varme sommernetter og den forferdelige tequilaen de presterte å servere, og som jeg fortsatte å bestille. Dette høres kanskje ikke ideelt ut for alle, men jeg foretrekker det over å forsvinne langt ned i en utslitt sofa omringet av drita fulle mødre og fedre som gjenopplever glansdagene sine.

En kveld fikk jeg til og med gleden av å møte min egen far på Hundholmen like etter jeg tråkket over lista ved inngangsdøra. Og tro meg, vi har et kjempegodt forhold, men det holdt med den ene gangen.

Greit nok, Dama Di har tre kvadratmeter dansegulv, men skal det kunne romme alle oss som tidligere har brukt kveldene våre på andre steder i byen? Velkjente steder som Sydøst, Bris, G-nattklubb og Din Plass, til og med så langt bak som da Avenue i hjørnet ved havna hadde dansegulv med plass til tilnærmende halve byens befolkning som nærmest hoppet i takt med de besøkende.

Jeg savner et sted hvor vi unge kan være unge, hvor vi kan danse til lyset blir slått på, den siste sangen er ferdig og det eneste som er igjen er isbitene i glasset. 

Det mener jeg vi ikke lenger har.