Lulesamisk språkvekst

Publisert 19.11.2012 av Dag-Andre Kristiansen.

Ifølge en nylig publisert undersøkelse er det en positiv utvikling i tilstanden til det lulesamiske språket.

Denne rapporten forteller det meste om tilstanden til samiske språk.


Samisk Språkundersøkelse er utarbeidet og gjennomført av Nordlandsforskning, på oppdrag av Sametinget.

Tall innhentet fra utvalgte deler av den lulesamiske befolkningen, viser at ca. 40 % av de spurte mellom 18 og 30 år mener det faller seg helt naturlig å både snakke, lese og skrive lulesamisk. Blant foreldregenerasjonen (de mellom 30 og 50) er prosentandelen vesentlig lavere, mens blant de over 50 er språkbeherskelsen best. Årsaken til den markante nedgangen i språkbeherskelse blant de mellom 30 og 50 kan forklares med fornorsknings-politikken som foregikk på 50-tallet og fram til 80-tallet.

Oppblomstring
En av hovedforfatterne av språkrapporten, feltarbeider og forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning, kan forklare oppblomstringen og revitaliseringen av lule- og sørsamiske språk blant den yngste delen av de spurte i undersøkelsen slik:

Fargerik feltarbeidende forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning.

- Det er hovedsakelig fordi samene selv har mobilisert, og ønsker å lære språket – ønsker å ta tilbake språket som de har mistet. Dessuten er det mange foreldre som har stått på for å få samiskundervisning til ungene sine. Mange har også lært seg samisk på egen hånd. En annen viktig faktor er at det er foreldre som har tatt kurs og stått på, og til dels også utdannet seg til å være lærere, for at egne barn og andre skal få muligheten til å få opplæring i samisk. Dette har da båret frukter ved at det er flere yngre som kan samisk. Dessuten er det også veldig mange som er veldig opptatt av viktigheten av å videreføre språket, understreker Solstad, og legger til: - Det har skjedd en oppblomstring av samisk språkbruk generelt blant de yngre de siste årene – og da særlig blant sør- og lulesamer.

Fjernundervisning
Et annet viktig virkemiddel for revitaliseringen av det lulesamiske språket er tilbudet om fjernundervisning til lulesamiske elever. Ettersom lulesamiske elever reiser bort for å gå på videregående, har fjernundervisningen vært særdeles viktig for å kunne gi elevene et tilfredsstillende undervisningsopplegg. Lulesamisk kjerneområde ligger i Tysfjord kommune, og bosettingen er hovedsakelig konsentrert til området mellom Ballangen og Saltenfjorden, ifølge NORUT ( Northern Research Institute).

- Det er noen få på barnetrinnet som får fjernundervisning i lulesamisk, kan forsker Solstad fortelle. Men tilbudet benyttes først og fremst av elever på videregående nivå, ettersom det ikke finnes noe godt tilbud på noen videregående skoler. Så omtrent alle som går i videregående opplæring og ønsker lulesamisk språkundervisning får fjernundervisning.

Finansiert
Fjernundervisninga er for øvrig finansiert av Utdanningsdirektoratet (Udir) og Fylkesmannen i Nordland, og styres av Bodø kommune. I et brev fra Fylkesmannen til Bodø kommune heter det blant annet:

«…I den forbindelse overfører Fylkesmannen kr 406.000,-….» . «Midlene øremerkes lulesamisk fjernundervisning og skal brukes i forståelse med Fylkesmannen.»

Oversettelse
Det må også nevnes at Departementenes Servicesenter (DSS) nylig har fornyet en kontrakt med Kintel AS på Drag i Tysfjord, om oversettelsestjenester mellom norsk og lulesamisk.

Kintel AS driver hovedsakelig med oversetting av pressemeldinger og offentlige saksdokumenter, spesielt for DSS og Sametinget. I tillegg har de også en del oversetting av læremidler og lærebøker for ulike samiske forlag. Lars Theodor Kintel kan fortelle at 95% av all skriftlig oversetting går fra norsk til lulesamisk, mens tolkingen ofte går motsatt vei. Kintel har merket en markant økning i etterspørselen siden de startet opp i 2008.

Oversetter og tolk Lars Theodor Kintel ved Kintel AS.

- Det er veldig gledelig at Universitetet i Nordland har tatt ansvar og tilbyr et bachelorprogram i lulesamisk, slik at vi nå kan utvikle kompetansen blant de ansatte i firmaet, sier Lars Theodor Kintel, og legger til: - Alle våre 5 oversettere er studenter på Universitets bachelorutdanning. Tre er snart ferdige, og de 2 andre er godt i gang.

Selv om Kintel hovedsakelig oversetter for offentlige institusjoner og etater understreker han viktigheten av å kunne tilby sine tolkning- og oversettelsestjenester for å ivareta og synliggjøre det lulesamiske språket.

- Én fordel i denne jobben er at en har full oversikt over Regjeringens, Sametingets og øvrige myndigheters samepolitikk, sier Kintel, og avslutter med en liten anekdote:

- Personlig må jeg si at å tolke min egen onkel i et kommunestyremøte i Divtasvuodna suohkan /Tysfjord kommune for noen år tilbake, var et høydepunkt. Han holdt et meget visjonært innlegg og jeg følte virkelig at dette var noe han aldri kunne fått til uten meg, fordi han uttrykker seg klart best på samisk.

Dette skiltet skapte store reaksjoner da det ble satt opp.

Synlighet
I den samiske språkrapporten er fylkeshovedstaden Bodø tatt med som eksempel på et område utenfor det samiske forvaltningsområdet. Her finnes det ingen konkret oversikt over antallet lulesamer i befolkningen, men man går ut i fra et anslagsvis antall på mellom 50 og 100 individer.

Oppsettingen av det samiske navneskiltet på riksveien inn til Bodø skapte i sin tid stor debatt, og mange ekstremt negative reaksjoner blant allmennheten. Dette førte til en del motreaksjoner, blant annet på utestedet «Dama Di», som tok standpunkt ved å skilte både på lulesamisk, og norsk.

Barsjef Henrik Lamark ved Nissunat.

- Dette standpunktet er først og fremst ment som et kulturelt trekk, og er egentlig ikke politisk motivert, sier barsjef Henrik Lamark ved Nissunat. Navnet er med på å representere og framheve det kulturelle mangfoldet vi ønsker i Bodø by, generelt, og på Nissunat spesielt. Vi har stort sett bare fått positive reaksjoner på at vi tok dette standpunktet, kan Lamark fortelle. Dessuten så vi det som en helt naturlig ting å gjøre, ettersom Bodø faktisk ligger i et samisk område.



Fortsatt et truet språk
Men - selv om mye tyder på at tilstanden og utviklingen til det lulesamiske språket går i en positiv retning, er det på sin plass å bemerke at ifølge UNESCOs oversikt over truede og utdøende språk i Europa er både lule- og sørsamisk språk fremdeles kategorisert som særlig sterkt truet, mens nordsamisk har status som truet.