44 prosent av ungdommer sliter med å velge både studiested og retning.

15. april er en betydningsfull dag for studenter og elever i hele Norge. Denne dagen står som deadline i kalenderen til alle som ønsker å ta en høyere- eller profesjonsutdanning. På denne dagen bestemmer du fremtiden din. Valget i seg selv er ikke lett, og det hjelper ikke det faktum at ungdommer får lite eller ingen forhåndsinformasjonshjelp og veiledning. Studenter klager over at de ikke får nok hjelp direkte fra lærere eller skolerådgivere, dette fører til at ungdommer må søke råd og ressurser fra eksterne kilder.

Derfor har jeg gjort en undersøkelse og spurt unge mennesker om de hadde problemer med å velge yrke eller studiested, hvilke hjelpemidler og resurser de har brukt, og til slutt om de er fornøyde med valget sitt. Resultatene viser til at 4 av 10 studenter sleit med å velge studiested. 3 av 10 unge mennesker hadde vanskeligheter med å velge retning eller yrke som de ville studer.

Amalie M. Eidet (21) visste ikke hva hun skulle bli eller hvor hun skulle studere etter videregående.

- Jeg tenkte ikke på videre utdanning på videregående, det eneste jeg visste var at jeg hadde ingen lyst til å koble livet mitt med realfag, siden jeg tok detpå vg2 og vg3, og kom til konklusjonen at dette ikke er noe for meg, sier Amalie.

Hun gikk på folkehøgskole og tok årsstudium i engelsk litteratur, som hjalp med å bestemme både studiested og direkte retning.

-Når jeg gikk på folkehøgskolen, vi har tatt tur til Nord-Norge. Under denne turen møtte jeg en journalist som jobbet for NRK Nordland i Lofoten, vi snakket sammen. Han fortalte meg om livet og arbeidet til en journalist i nord. Jeg ble skikkelig inspirert, avslutter hun.

Amalie fortalte at hun angrer ikke på avgjørelsene hun tok og mener at disse friårene' hjalp med å velge riktig studiested og retning, som er journaliststudent i Bodø.

Studenter deler ressurser og hjelpemidler som de har brukt i 4 kategorier:

• skole, som inkluderer lærere og rådgivere. 3 av 10 studenter mener at valget deres ble påvirket av hjelpen og rådene de fikk på skolen.
• utdanning.no, 7 av 10 studenter brukte utdanning.no som hovedkilde.
• familie og venner, 4 av 10 unge mennesker fikk råd og hjelp fra familie og venner.
• andre. 1 av 10 ungdommer brukte andre ressurser.

Jule R. Bullgård (19) gikk media og kommunikasjon på videregående, dette avgjorde hennes valg av høyere utdanning.

-Jeg visste fra starten at jeg ville gjøre noe relatert til journalistikk, fordi på videregående hadde vi praksis som har hatt direkte sammenheng med journalistikk, radio. Så etter det, har jeg bestemt at jeg ville bli en radio host, forteller hun.

Jule sier at selv om hun visste hva hun ville bli, hadde hun vanskeligheter med å finne et studiested.

-Jeg brukte både utdanning.no og familie, siden jeg ikke fikk hjelp fra skolen. Gjennom hele mitt tredje år på videregående så jeg rådgiveren 2 ganger. Jeg synes ikke det er riktig at trengende studenter ikke får skikkelig hjelp fra de som skal gi det, det er jo jobben deres, påstår Jule.

Mangel av hjelp fra skolen og familie, press og usikkerhet leder til utfordringene knyttet til studievalg. Disse utfordringene fører til det faktum, at 3 av 10 studenter, ikke er fornøyde med valget sitt.

Linnea J. Sortland (20) følte ikke at det var noe spesiell utdanning som passer hun.

- Jeg visste ikke hva jeg skal gjøre. Selvfølgelig, vi hadde en utdanningskonferanse med mange universiteter over hele Norge, men de hadde mer fokus på mange forskjellige utdanninger, som er tilgjengelig ved et bestemt universitet, og ikke spesifikk studievalg. Jeg søkte på alle fagene, som hørtes mest rett ut for meg, sier hun.

Linnea tok årsstudium i filosofi, som hun har ikke fullført, fordi hun følte at det var ikke det hun ville gjøre.

- Til neste år, etter råd fra ei venninna, som studerer til å bli lærer, bestemte jeg meg også for å prøve. Jeg likte den teoretiske delen av studiet. Jeg trodde jeg hadde funnet et yrke som passet for meg, men da praksisen begynte, skjønte jeg at dette ikke passet meg i det hele tatt. Jeg var ikke fornøyd, og det var ingen vits i å fortsette på studiet. Jeg kan heller jobbe, sier Linnea.

Linnea forteller, at hun ville ikke ta fri jobbår, men hun trives bedre på jobb enn studiet.

-Jeg vet ikke hvem kan jeg få hjelp av eller hva jeg skal gjøre til høsten, avslutter hun.