Arne Skoglund: Livet som ildsjel for Hulløy

For noen er fotball og futsal en hobby. For andre er det en livsstil. Arne Skoglund, Bodøs store bussjåfør og mannen bak den velkjente klubben Hulløy. Klubben som har blitt et felleskap og pågangsmot i Bodø. En tanke ble til klubb, og en liten ambisjon ble til ambisiøse mål, og drømmer om internasjonale kamper. Arne tar oss med inn i historien om hvordan det hele startet og hans kjærlighet for sporten.  

Starten på Hulløy eventyret 

Vi sitter i Sjøgata, hvor Arne har ei lita leilighet i midten av Bodø. Vi hører biler kjører forbi den trafikkerte veien midt i hjerterota av Bodø. Leiligheten er fylt med mye rot, minner og bilder av gamle dager. Bilde av stua ville ikke Arne skulle bli med i reportasjen. 

• 

Arne setter seg ned i sofaen, og det merkes at han er tydelig rørt før han begynner og skal fortelle om starten på det ville eventyret han kom på. 

For Arne Skoglund så er Hulløy ikke bare en klubb han driver, men livet. 

Selvom Arne gjør dette som en hobby og helt gratis. Så legger han hele sjela si inn i det han driver med. 

• Alt sammen, starta som et prosjekt. Jeg og Joachim Kildal lette etter en klubb og bidra til å jobbe med etter at prosjektet vi hadde var avsluttet. Vi falt fort for navnet Hulløy, selvom nå i ettertid ville andre navn vært bedre. Fort gjort å være etterpåklok, forteller Arne med et varmt smil. 

Arne og Joachim trengte behovet for forandring. Da Meløy fotball og det prosjektet der ble avsluttet, vendte de blikket mot Bodø og ville fort inn i en klubb i dette distriktet. Valget falt på Hulløy, hvor de andre valgene stod mellom å starte Bodøkameratene eller Gevir. 

Dette er en av få kvelder Arne har tid til å sitte i sofaen hjemme i stua si. 

Arne reiser seg, går mot kjøkkenet mens han kaster ut: 

• Det var ikke akkurat dekket bord da vi startet. 

Kommer med en servering av varm kaffe til seg selv, og serverer en Pepsi Max til meg. Jeg takker fint for meg, og han setter seg ned og forsetter historiefortellingen. 

• Hulløy ble valget til tross for at det ikke virket som det mest logiske navnet som jeg fortalte deg i stad. Med tanke på tilhørigheten og navnet med tanke på salg og konsept. Ville Bodøkameratene vært mer salgbart tenker jeg, forteller han med et glimt i øyet. 

Til slutt falt valget på Hulløy, hvor prosjektet startet med veldig usikre rammer. I dag har klubben vokst, og har både lag i Eliteserien i futsal, startet opp lag i lavere aldre, og til og med fått et damelag opp og gå.

• Hulløy er nå Hulløy, sier Arne med en stolthet. Resten er historie. 

Arne går mot gangen, tar på seg Hulløyjakken.  

• Vi må til lageret hvor jeg tilbringer mye tid. Jeg må få fikset noen ting, sier han og tar på seg skoen og sjekker at han har med nøkler og telefon. 

Mens vi kjører mot lageret, forteller Arne om hvilken arena Hulløy er blitt for lokalsamfunnet i Bodø. 

Hulløy som samhold 

• Hulløy ble fort en arena for lokal stolthet og samhold. De første årene hadde vi dårlig med økonomi. Men det var ikke mangel på entusiasme, forteller Arne. 

Vi kjører opp gjennom Sjøgata, i den hvite folkevognen til Arne. Det kommer en syklist fort mot gangfeltet, og Arne register syklisten litt tregt, så han hopper på bremsen. Vi skal videre bak det gamle herredshuset. Hvor han har lageret til klubben i sitt hjerte. 

• Jeg tenker så mye, og analyserer hele tiden, både om framtiden og tenker gjennom drømmer jeg har lyst til å oppnå, sier Arne og ler. 

Det gikk fint, ingen ble skadet, jeg har full kontroll, sier Arne med et smil. 

Hvor han hintet til at det ble en litt brå bremsing 100 meter tidligere. Og forteller videre om samholdet og hvilke spillere som han startet med. 

Opprykket

• Vi stilte første året med et lag som bestod av lokale spillere og en del innflytta politistudenter som spilte i 2. divisjon i Trondheim året før. Så laget var bra, sier Arne. 

Mens Arne parkerer på parkeringsplassen utenfor lageret, mimrer Arne om det han husker godt og et veldig spesielt minne han har lagret i minneboken. 

• Jeg husker spesielt fotball kampen på Aspmyra stadion mot Drag. Det var en helt unik stemning, med rundt 150 tilskuere – 100 fra Drag og 50 fra Bodø, sier han med et smil og stolthet, mens han åpner døren til lageret. 

Dette var en kamp som Arnes Hulløy spilte. Det var opprykks kampen fra 5. divisjon til 4. divisjon. En kamp som satte seg i minnet for livet for Arne. Hvor de ledet 2-1 inn mot slutten av spilletiden, da nervene begynte og tikke inn. Ikke for bare han, men for flere i klubben. 

– Vi ledet 2-1 mot slutten, og Thomas, som startet klubben i sammen med oss, ble så nervøs at han kjørte til Festvåg fordi han ikke klarte å se resten av kampen, forteller Arne og ler. 

Seieren kom i boks, og opprykket ble sikret. 

– Resten av kvelden trenger vi kanskje ikke mimre om heller, legger han til med et glimt i øyet og ler.

• 

Futsal overgangen 

Mens Arne jobber på lageret, forteller han om overgangen og vendingen de tok inn mot den berømte futsalverden. 

Han tar opp en futsal-ball og ser på den med et smil og forteller videre. 

• I 2012 startet det hele. Vi kunne fort se at futsal var veien å gå. Det ga oss muligheten til å konkurrere på et bra nivå og skape noe unikt, sier Arne. 

Arne føler seg ferdig på lagret og pakker ned. Vi beveger oss tilbake til folkevognen til Arne, hvor veien går videre til Bodø spektrum. Hvor de har spilt utallige seriekamper. Og trent mange timer futsal i Bodøs storstue. 

Vi ankommer spektrum noen minutter senere. Vi går oss en runde på parketten, mens Arne forteller videre. 

• 

• Hulløy ble pioner i Nordland, og futsalen ble fort en populær sport. I dag har vi i denne regionen 170 lag. Dette er en utvikling jeg er veldig stolt av å være en del av, forteller Arne og virker veldig stolt og glad. 

Arne trekker fram det intense kretsmesterskapet mot Svartisen futsal. Som også han mener var deres største konkurrent på den tiden.

• Vi vant helt på tampen av kampen i den kretsfinalen, og dette er et minne som har brent seg fast. 

Hverdag fylt med mye utfordringer 

Arne jobber som bussjåfør på heltid, og kombinerer dette med å drive en klubb som ildsjel. 

Dette er ingen lett utfordring. 

Vi sitter i bussen. Buss nummer 4, som går fra Tverlandet til Løpsmarka. Mens vi venter på at den elektriske bussen lades, forteller Arne om utfordringene han møter med å holde på som han gjør. 

• Å kombinere som jeg driver med, er slettes ikke lett. Jeg har en arbeidsgiver som gir meg fleksibilitet, og det er veldig avgjørende for at jeg kan holde på som jeg gjør, forteller Arne og sjekker om bussen har tatt imot nok strøm og forteller videre. 

Det at han merker presset på tid og ressurser har gått utover hans private liv. En åpen og ærlig Arne forteller at han ofte må prioritere klubben, som også har gitt han utfordringer. 

• Det har absolutt gått over det private liv, og det koster, sier en ærlig ildsjel. 

Arne jobber dugnad som bare det. Svært få ville gjort den jobben Arne gjør, gratis. Han har lagt hele livet sitt inn i klubben og gjør alt han kan for at både klubben og spillere skal ha det bra. 

• Jeg jobber flere hundre tusen i dugnadsarbeid årlig for klubben. Jeg jobber dag og natt for at det skal gå rundt, forteller Arne. 

Økonomien har vært og er en stor utfordring. Å drive en liten klubb, er som å balansere på en tynn tråd. Det kan noen gang være nok med en telefonsamtale, så er 50 000 kroner skaffet i sponsor, mens andre ganger må han jobbe måneds vis for å skaffe mindre summer enn det. 

• Flere av mine venner sier alltid til meg. «Om du hadde jobbet dugnad for deg selv som du gjør for klubben, ville du vært mangemillionær nå», forteller Arne og ler godt. 

Frivillige i klubben 

Arne trekker fram at uten frivillige i klubben ville det ikke gått. Det å skape en kultur som er bærekraftig er viktig for Arne sin del. Han ønsker at folk skal føle seg inkludert og som kan bidra og bestemme hvordan ting skal være. 

• Foreldre er fantastiske. De stiller opp, og hjelper til med et smil om munn, forteller en stolt Arne. 

Hulløy for Bodø 

I og med at klubben spiller i Eliteserien i futsal, føler Arne på en stolthet som han har klart å bygge opp i Bodø. Han følger på en identitet og føler han har klart og klarer og levere på nivå med de større klubbene i byen. 

• Vi er langt mindre enn mange klubber i byen, men vi lever på samme måte, om ikke bedre enn de store klubbene. Dette er noe jeg er veldig stolt av for å være helt ærlig, sier Arne. 

At futsalen har satt Bodø på kartet er det ingen tvil om. Futsalens vekst i regionen har Arne Skoglund en stor del av æren for. 

•  Når vi startet opp med futsal, var det knapt noen som visste om at de ble spilt i Norge eller ikke. Nå har vi en veldig god vekst og har bidratt til å inspirere mange andre klubber, forteller han stolt. 

Den store drømmen

Vi sitter fortsatt i Bodø sin store stue, spektrum. Arne sin telefon plinger, og han sier han må svare kjapt på en melding. I det han trykker send kommer det noe Arne vil få ut. 

• Om fem år vil jeg at Hulløy skal ha lønnende spillere og konkurrere internasjonalt. Men den veien er lang, vi må bygge stein på stein, forteller Arne og ser utover parketten. 

• 

Og legger til at han drømmer om å spille foran fulle tribuner i Bodø i et europeisk mesterskap. Det er en stor drøm som han mener er mulig å nå. 

Som avslutning forteller Arne at Hulløy er mer enn en klubb.

• Hulløy er livet, en livsstil og en familie. Han reiser seg og går ut mot bilen. 

Jeg tok meg en prat med lagets kaptein, Adrian Skindlo. Jeg ville høre om hva han tenker om Hulløy hadde mistet Arne som ildsjel og hvor mye han betyr for futsalen i Bodø.

- Arne Betyr veldig mye for futsalen i Bodø, forteller Skindlo kort og presist.

Adrian mener at mange ville sagt at Arne betyr mye for futsalen i Bodø og har gjort en stor innsats, noe Arne selv nok ville vært enig i.

- Arne er en bydragyter av rang. Han har vært med på å skape et stort futsalmiljø i hele regionen og brenn virkelig for idretten, sier Skindlo.

At futsal spilles i Bodø, skal Arne ha veldig stor ære for.

- Hulløy ville ikke vært Hulløy uten Arne Skoglund. Fordi Hulløy er Arne, og Arne er Hulløy, forteller Skindlo med et lurt smil.

•