Blir sidemål satt på hylla? Hva tenker lærerne?

Den 10. september vedtok fylkesrådet enstemmig at de vil søke Utdanningsdirektoratet om innføring av valgfritt sidemål på alle videregående skoler i Nordland.

Fylkesrådet tror at innføring av valgfritt sidemål kan redusere frafallet i videregående skole, men flere norsklærere er skeptiske.

Det fylket vil igangsette er et treårig prosjekt som gjør Nordland til prøvefylke fra høsten 2025.

Elevene skal da få velge om de vil ha opplæring i skriftlig sidemål. I stedet for at elever i videregående skole må ha obligatorisk opplæring i sidemål, vil forsøket gi elevene muligheten til å velge selv om de ønsker å ta del i sidemålsopplæringen.

Elever som velger bort sidemål, vil ikke få egen karakter i dette, og vil heller ikke bli trukket opp til skriftlig eksamen i sidemål Vg3.  

– Det er ikke nok

Sidemål vil ikke forsvinne fra undervisningen. Elevene skal fortsatt få kjennskap til den historiske bakgrunnen til språksituasjonen i Norge, noe som vil si at de fortsatt vil lese litteratur og andre tekster på begge målformer i skolen. Men noen norsklærere mener at det å gjøre skriftlig sidemål valgfritt, kan føre til en svekket forståelse av det norske språket.  

– Jeg tenker det er rart å bare kunne lese, men ikke kunne skrive og utrykke seg i tillegg. Det handler jo om respekt. Det er ikke nok å bare lære seg historien.   

Det sier Else-Grethe Bøe, norsklærer ved Bodin Videregående Skole.  

Om vedtaket blir innvilget, vil forsøket bli evaluert etter den treårige perioden. Dette for å vurdere effekten den valgfrie undervisningen har på elevenes prestasjoner, gjennomføringsgrad, motivasjon og trivsel.   

Lærerne er skeptiske

Else Grethe Bøe, lektor ved Bodin videregående skole, deler sine synspunkter om forslaget om å gjøre sidemål valgfritt.   

 – Personlig er jeg for valgfrihet, men fra et faglig ståsted er det vanskelig å si hva som er lurt.  

Bøe frykter at en slik endring kan føre til at elevene mister noe viktig.   

– Norsk er delt i to, og hvis vi kutter ut sidemålet fra undervisningen, bryter vi med en viktig tradisjon. Sidemålet er også en del av den norske identitetshistorien, og det er noe vi kan tape.  

Når det gjelder implementeringen av valgfritt skriftlig sidemål, ser Bøe flere utfordringer. Hun stiller spørsmål til om hvilket inntrykk elevene får om språket dersom undervisningen blir valgfri og splittes opp.   

Selv om hun tror lærerne kan oppleve mindre arbeidsbelastning med færre karakterer å følge opp, frykter hun at det vil gjøre undervisningen mindre engasjerende.   

– Det vil nok gå, men noe vil bli borte.  

Dessuten innebærer forsøket avvik fra Opplæringsloven § 6-1, som stiller krav om at elever i videregående skole skal få opplæring i både bokmål og nynorsk.  

– Vis meg den eleven som slutter

Men fylkesrådet har et håp om at forsøket kan bidra til å redusere frafall. I tillegg skriver de i sakspapirene at dette kan øke elevenes motivasjon og trivsel. 

Mer valgfrihet vil ifølge fylkesrådet gjøre at man kan bruke mer tid på hovedmålet. Og det er dette som skal undersøkes i prøveprosjektet: Vil valgfritt sidemål påvirke elevenes resultater og fullføring i hovedmålet, samt om flere elever fullfører skolegangen? 

Ikke alle er overbevist om at valgfritt skriftlig sidemål vil ha den ønskede effekten. Renate Karin Nordnes, en tidligere norsklærer med over ti års erfaring i videregående skole, er skeptisk til at nynorskopplæringen i Nordland er årsaken til frafall blant elevene.  

– Nynorsk er ikke allverdens hokus pokus å lære seg, sier Nordnes.  

Hun påpeker at i sin tid som lærer har hun ikke opplevd at elever har falt fra skolen på grunn av nynorsk.   

Nordnes stiller spørsmål ved faktagrunnlaget for forsøket og er kritisk til fylkesrådets begrunnelse om å redusere frafall. Hun beskriver dette som en søkt sammenheng. 

– Vis meg den eleven som slutter på grunn av nynorsk.  

Hun er også kritisk til at forsøket kun skal gjennomføres i Nordland.  

– Om vedtaket går gjennom, hvorfor skal det bare gjelde i Nordland? Dette er et nasjonalt anliggende som burde bestemmes av Stortinget.  

Avslår søknadene

- Oslo kommune er det eneste fylket som har fått godkjent et forsøk med valgfritt skriftlig sidemål. Dette forsøket ble gjennomført i perioden 2004–2007. 

 - Siden 2008 har Utdanningsdirektoratet mottatt flere søknader fra andre fylker og kommuner som ønsket å gjennomføre lignende forsøk med valgfritt skriftlig sidemål. Alle disse søknadene ble avslått. 

- Avslagsgrunnene har ofte vært basert på tidligere erfaringer og vurderinger fra NIFU STEP-rapporten, som konkluderte med at læringseffekten av å ha valgfritt skriftlig sidemål ikke nødvendigvis ga merverdi utover det som allerede var dokumentert. Utdanningsdirektoratet mente at flere nye forsøk ikke ville tilføre vesentlig ny kunnskap.