«Da jeg stemte, ble det litt som å skyte dart i blinde»

Illustrasjon og bilde: Lars Martin Halvorsen

Under årets valg ba politikerne universitetsstudenter og yngre mennesker om å stemme. Jeg er en av disse men det var vært vanskelig å bestemme hvem som skulle få min stemme.

Akkurat nå studerer jeg på mitt andre år på bachelor i journalistikk her i Bodø og om cirka ett og et halvt år skal jeg være ferdigutdannet. For litt siden var jeg nødt å ta et viktig valg. Nemlig å stemme på et parti og jeg vet ikke om jeg valgte rett.

Et valg jeg tar som student vil kanskje ikke være det jeg ville tatt som en godt etablert arbeidstaker. Stemte jeg etter hjertet eller hodet? Siden jeg har familie som jobber innen landbruk skulle jeg kanskje stemt Senterpartiet. Det blir jo sagt at de kjemper for bønder. Fordi jeg bryr meg om miljøet var Venstre en god kandidat. Som arbeidstakende student kunne Arbeiderpartiet fått stemmen min. Hva jeg stemte vil jeg holde hemmelig, men jeg kan si med sikkerhet at det var et vanskelig valg.

Politikerne ønsker at studenter skal stemme, men er ikke klare i talen sin om hva de står for. Om jeg skulle beskrevet hva partiene står for hadde det fort blitt at Høyre er de som bryr seg om de rike, at SP er bønder og at FRP er fremmedfiendtlig. Jeg antar at mange andre studenter og unge kanskje tenker noe av det samme. Det får meg enda mer usikker på hva jeg bør stemme. Bryr Høyre seg bare om de rike kan jeg ikke stemme dem. Jeg er jo ikke rik. Jeg er ikke bonde, men jeg har familie som er det. Usikkerheten om å velge Senterpartiet kommer da frem. Jeg er definitivt ikke fremmedfiendtlig og kan ikke stemme FRP fordi et av dagens høydepunkter er å snakke med den hyggelige bussjåføren fra Ghana som jeg ofte lærer noe nytt av.

Selvfølgelig har hver enkel person et ansvar. Når man stemmer bør hver enkelt vite hva de stemmer. Kunnskapen har hver enkel person selv ansvar for å skaffe seg. Men om hver enkelt sin forståelse først kommer etter å ha lest 140 sider fra partiprogrammet til FRP, 121 sider for Arbeiderpartiet og 126 for Senterpartiet, vil det bli en særdeles krevende oppgave å kunne ta et reflektert valg.

Når jeg først prøver å få en overordnet forståelse ved å lytte til når politikerne enten debatterer eller snakker om et tema jeg bryr meg om, er de for opptatte med å peke ut alle feil med motparten. «Forvirrende» er ordet jeg vil kalle dagens politikk. Om jeg vil lese et partiprogram må jeg gjennom milevis med sider for å få en generell forståelse. Jeg vil nesten sammenligne det med pensumlitteratur veldig opplysende, men lite spennende og ekstremt tidskrevende. Da jeg stemte, ble det litt som å skyte dart i blinde. Kanskje jeg traff, kanskje ikke.

Poenget jeg prøver å få frem er at mange studenter mest sannsynlig ikke har full forståelse for hva de stemte. Hvor denne uvitenheten kommer fra skyldes nok blant annet mangelen på studenters interesse for politikk. Men også at politikerne ikke er klare nok om hva de står for. Ifølge Statistisk Sentralbyrå stemte bare 65 prosent av de mellom 18 og 25 år i 2013. Når jeg spør mine medstudenter om hva de vil stemme sier noen at det er privat, noen at de ikke vet hva partiene står for og enkelte sier at de ikke orker.

Historisk sett var det bare den opplyste eliten som hadde stemmerett. Den gang da var tanken om at de opplyste var de som skulle stemme fordi de forsto seg på politikk. Idealet om å være en opplyst borger er fortsatt ikke forsvunnet. Nå kan alle stemme, men betyr det at vi alle er opplyste borgere? Jeg vil si nei, men at ansvaret fortsatt ligger hos hver enkelt.  

Så neste gang noen snakker om at studenter ikke gir sin stemme eller at de ikke vet hva de bør stemme på: vær snill og opplyse oss. De fleste ønsker å bidra til et rettferdig valg, men for å velge bør man vite hva man gjør. Man kan sammenligne valgdagen med eksamen i politisk kunnskap. En løsning for studenter kan være å unngå skippertakstrategien. Som kjent er det begrenset hvor mye man lærer når man sprengleser før en eksamen. Derfor vil jeg bidra med et forslag om å følge med på hva partiene gjør mellom valgene og hvilke valg de tar. Kanskje da vet man hva de står for.