Den første kvinnelige gruvearbeideren i Sulis var døden nær

Den 6. oktober 2023 hadde filmen «Sulis 1907» premiere. Filmen tar for seg historien om gruvearbeidere i Sulitjelma i Fauske kommune på starten av 1900-tallet. I januar 1907 gjorde gruvearbeiderne et opprør mot gruveeierne. Kobbergruvene i Sulis var blant de største og mest nådeløse i landet. Arbeidet var livsfarlig.

Gruveselskapet startet med prøvedrift i 1887. I 1991 ble den nedlagt, da det ble for dyrt å drive. I løpet av de 104 årene med gruvedrift døde 104 arbeidere.

Den første kvinnen

Vidrun Larsen Forså var den første kvinnelige gruvearbeideren i Sulis. Hun startet i jobben som 18-åring. Vidrun går ut av den røde kassebilen sin. Hun blir sentimental når hun står utenfor sin gamle arbeidsplass. Inne i det grønne og røde huset ligger inngangen til gruva.

Hun trasker inn i bygningen og hilser på mennene som mekker på noen gamle traller. De blir glade for å se henne. Tidligere gruveleder, Per-Gunnar Skotåm, er med oss inn i besøksgruva. Han legger armen rundt Vidrun og mimrer tilbake til den gamle jobbhverdagen.

 – Vi passet ekstra godt på Vidrun. Det var ingen som fikk kødde med henne, sier han med et smil.

Utradisjonell utdanning for en kvinne

Vidrun tok en utradisjonell yrkesvei for en ung kvinne på 80-tallet.

– Jeg begynte på maskin- og mekanikerlinje. Da jeg skulle begynne, gikk jeg til mamma og sa at jeg måtte få kjøpt en kjeledress. Hun hadde ikke tro på at jeg ville fullføre utdanninga, så det ble ikke noe ny kjeledress på meg, humrer hun.

Vidrun måtte derfor arve kjeledress fra brødrene sine. Til tross for morens store tvil, fullførte Vidrun utdanningen. Senere tok hun gruvekurs og fikk jobben som den første kvinnen i Sulitjelma gruver. En plass der også hennes far hadde arbeidet en gang i tiden.

Trivdes

Den kalde lufta fra gruva slår oss i ansiktet når vi går mot det gamle toget. Vidrun blir blank i øynene når hun forteller at lukta er akkurat den samme som før. En blanding av metall og jord.

Arbeidsdagen startet tidlig. Klokka seks måtte arbeiderne være på plass. Når klokka var blitt 06.02 gikk toget som fraktet arbeiderne ned i gruva. Det var faste plasser i toget, og Vidrun husker godt hvor hun satt. Da toget var gått, var det ingen vei tilbake før arbeidsdagen var slutt.

 – Det var et kjennetegn for meg å være trøtt på morgenen. Klokka seks var ikke min tid, humrer hun.

Til tross for en tidlig start på dagen, kan Vidrun fortelle at hun stortrivdes med kollegene sine i gruva. Hun var den første kvinnen i landet til å få sprengstoffsertifikat under bakken.

 – Jeg var bare 19 år, og man måtte være 20 for å få det. Da jeg var gammel nok og fikk det utlevert, så sto det i brevet «Herr Vidrun Larsen». De ble overasket da de etter hvert fant ut at jeg var jente, sier hun.

Nå jobber Vidrun som helsefagarbeider. Et kvinnedominert yrke, og med andre ord, helt motsatt av å være i gruva med kun mannfolk. Selv om hun var den eneste kvinnen i gruva, sier hun at hun opplevde det som et trygt arbeidsmiljø.

Døden nær

I løpet av gruvedriftens leveår, døde det i snitt én arbeider hvert år. Som oftest var det blokkfall som forårsaket dødsfallene. Selv kan Vidrun fortelle at hun var døden nær.

 – Jeg kjørte en dumper, og jeg hadde en fast plass å sette den på. Tilfeldigvis skulle jeg gi en beskjed, og kjørte litt forbi der jeg egentlig skulle stå. Rett etterpå hørte jeg et dunk. Da var det en steinblokk som datt ned akkurat der jeg skulle stå, sier hun.

Vidrun innrømmer at det var brutalt. Om det var en ulykke som fant sted, var det fortsatt jobb dagen etter.

Viktig

Vidrun har gode minner fra karrieren sin under bakken. Nå gleder hun seg til å se «Sulis 1907» på kino. I filmen blir det formidlet et tydelig klasseskille. Også da Vidrun var gruvearbeider, var klasseskillet til stedet. Hun synes det er bra og viktig at gruvene og arbeiderne får oppmerksomhet.

 – Det er en viktig historie, sier hun avslutningsvis.