Dette er noe av det sykeste jeg har opplevd på en fotballstadion. Hva var det som egentlig skjedde?

6-1. Mot Jose Mourinho og Roma. Hadde noen sagt det før kamp hadde de blitt stemplet som en løk av undertegnede. Som en forsiktig optimist trodde jeg på 0-2. Å sette pris på hvor takknemlig jeg er som fikk se denne kampen på stadion er umulig. Jeg håper inderlig at alle med fotballinteresse i Bodøområdet som ikke var på stadion angrer på at de ikke var tidligere ute da billettene ble sluppet.

Glimt gikk respektløst til verks, og kjørte tidvis over italienerne. Det var absolutt ingenting å si på at de ledet til pause. I andre omgang totaldominerte Glimt, og sørget for at hele fotballverden fikk øynene opp for superlaget fra nord. Ga seg altså ikke før det stod 6-1. Sifre vi fikk se da de møtte bunnlag i fjor.

Det skal nevnes at Roma kom med et veldig reservepreget lag. De spiller viktige kamper i hjemlig serie, og kommer etter all sannsynlighet til å ta seg videre fra gruppespillet. Mourinho poengterte før kampen at han ikke ville få noen skader, og at værforholdene ikke var gunstig. Det er ingen unnskyldning.

Jeg har vært på godt over 200 fotballkamper på ulike nivåer i Norge og utlandet. Kun en kamp kommer over denne galskapen Glimt gjorde mot Roma, Liverpool mot Manchester City i kvartfinalen i Champions League. Den ble 3-0 på et fullsatt Anfield.

De fleste av kampene jeg har reist på har vært med mitt kjære Tromsø IL, som tradisjonelt er Nord-Norges største fotballag. Men som den fotballidioten jeg er, så blir det vanskelig å ikke holde et øye med Glimt da jeg studerer i Bodø. Mine medsupportere i Tromsømiljøet kan ikke forstå hvordan jeg har klart å bosette meg i denne "drittbyen". Enkelte har spøkt med at det kommer til å ligge et sesongkort på Aspmyra under juletreet. Altså, jeg kan fint leve med sesongkort på både Alfheim og Aspmyra.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått se Klopp, Guardiola, Low, Conte og Tuchel på stadion. Og nå Mourinho. Han har aldri sluppet inn seks mål i en enkeltkamp noen sinne. Helt til han kom til Aspmyra. Det er så sinnsykt at jeg ikke klarer å forstå hvor stort det er ennå.

Det er umulig å rangere hvor høyt denne kampen henger i norsk fotballhistorie så kort tid etter kampen, men den er der oppe med Rosenborgs skalper på 90-tallet.

Etter kampen i går spurte familien min meg om jeg ikke skulle bytte lag til Glimt. Og for å få det helt klart, det er helt uaktuelt. Til tross for det må jeg bare ta av meg hatten for det Kjetil Knutsen og Glimt har fått til.