En helt vanlig dag 24-åringen aldri vil glemme: - Det reddet livet mitt
Som tjueåring hadde Leif (24) jobbet i butikk i nesten to år før ting begynte å endre seg.
- Det var mye krangling blant meg og foreldrene mine hjemme. Jeg jobbet og sov, og ellers gjorde jeg ingenting. Dette endte til slutt i en konflikt hvor jeg ble bedt om å flytte ut, forteller 24-åringen.
Leif flyttet inn på hybel, og her begynte tankene å bevege seg i en mørkere retning.
- Jeg husker at jeg tenkte: Her kommer jeg til å bli for alltid. Jobbe i denne butikken, bo alene på denne hybelen. Hva er vitsen?
- På jobb så gikk vi alltid rundt med tapetkniv i lomma, for å kutte opp esker og lignende. En så sto jeg og så på kniven og tanken dukket opp om at kunne gå på do og få det overstått, forteller han.
Leif forteller videre at han allerede er på vei bort til en kollega for å spørre om hun kan ta over butikken i noen minutter, slik at han kan gå på do, så dukker en kompis opp.
- Plutselig så ser jeg kompisen min, og på en eller annen måte så får han meg i bedre humør. Vi står og ler, og prater en stund, og tanken som hadde dukket opp, var borte.
Dagen fortsetter som om ingenting har skjedd frem til senere, da Leif kommer hjem igjen.
- Jeg var alene igjen, og da dukket tanken opp igjen. Jeg tenkte, nå kan jeg gjøre det.
Fullt opptatt i egne, mørke tanker, oppdager Leif at mobilen ringer. Den samme kompisen som kom innom butikken tidligere den dagen, ringer for å invitere Leif over på LAN med noen venner.
LAN er en betegnelse for når en gruppe samler seg over en periode for å spille dataspill.
- Jeg hadde ikke noe lyst til å dra, men han overtalte meg til slutt, forteller 24-åringen.
- Hele helgen var jeg sammen med dem, og vi hadde det skikkelig gøy. Den helgen innså jeg at det faktisk var noen som hadde brydd seg hvis jeg hadde dødd. Det reddet livet mitt.
Etter den helgen snudde livet for Leif.
- En effekt av den helgen, om man kan kalle det det, er at jeg verdsetter folk rundt meg mer enn meg selv. Det eneste jeg tenkte på var at de virkelig bryr seg og de er familien min, og jeg hadde aldri ønsket at noen av dem skulle ha funnet meg på den doen på den måten, sier han.
Idag har Leif det bra, og klarer å snakke åpent om det han har slitt med.
- Jeg har ingen sånne tanker nå lenger, og min opplevelse har gjort at jeg har blitt mer bevisst på depresjon og selvmord.
Leif har fortalt om hendelsen til vennene sine senere, og føler at det har blitt lettere å snakke om det gjennom årene.
- Noen ganger så er jeg litt redd for at andre kan ha disse tankene, fordi jeg har gått gjennom det selv, så jeg vet hvor fort det kan skje. Alle kan få slike tanker, det er bare i forskjellig grad hvor mørkt det kan være. På grunn av dette så har jeg sagt til alle vennene mine at de kan ta kontakt med meg uansett dersom slike tanker skulle oppstå, legger han til avslutningsvis