Er den nye normalen å ha et alkoholproblem?

Alkoholikere. Unge alkoholikere. Det er temaet i den første episoden i den nyeste sesongen av "Innafor". Journalist og nordlending Vilde Bratland Erikstad tar et dypdykk i den tabubelagte verdenen unge mennesker lever i. En hverdag fylt av alkohol, skam, hemmeligheter og dårlig selvbilde. Vi møter unge mennesker i forskjellige livssituasjoner der alle har alkohol som fiende i livet.

Ofte tenker man at alkoholikere er godt voksne menn med øl-mage og gule tenner som sover på benker i parker. Men her er det jenter og gutter i tjueårene som har hele livet foran seg. De har to ting til felles. Alle kjemper sin kamp mot rusen og alle er livredd for å dø.

Samtalene journalisten har med de rusavhengige føles nesten ulovlig ut å høre på, fordi det er så privat og sårbart, men samtidig så viktige å snakke om. Allikevel opplever jeg hvor tabubelagt det er å snakke om, fordi vi får innblikk i at NRK har slitt med å finne ungdommer som vil stille opp.

I et av de første klippene er journalisten Bratland Erikstad sammen med kameramannen på byen en fredagskveld. Der møter de en sterkt beruset ung mann som begynner å fortelle at han drikker omtrent fem ganger i uka og innrømmer selv at han har et rusproblem. Men så ønsker han ikke å bli filmet mer og løper fra journalisten. Da velger hun og kameramannen å følge etter han, og spør han hvorfor han stakk fra dem.

Det er flaut å snakke om. Jeg skammer meg over problemet mitt, svarer den anonyme mannen.

NRK TV

Selv om mannen er ærlig om problemet sitt og snakker fra levra, mener jeg dette blir galt. Her har de oppsøkt en full mann som etter hvert velger å gå fra reporteren, men som blir fulgt etter. Han var ikke ved sine fulle fem da han ble filmet. Selv om ansiktet er sladdet, mener jeg dette er brudd på god presseskikk. NRK burde tenke seg om en gang til med dette klippet. Det kan være mannen i ettertid har godkjent klippet, men jeg er likevel skeptisk da dokumentarteamet velger å følge etter han. Mannen er i en sårbar situasjon og i en tilstand der evnen til å kontrollere impulser og sanser blir minsket.

Alkoholisme har ikke et ansikt

Senere møter vi Nora. Ei ung jente som forteller åpent om at hun har hatt et alkoholproblem, men har skjult det godt for folkene rundt henne. Hun virker som en helt alminnelig, ung og frisk jente når man ser bildet av henne. Når hun begynner å fortelle om sin situasjon forstår man hvor mye utseende bedrar.

Jeg drakk flere liter sprit på skolen, forteller Nora i episoden.

NRK TV

Venninnen til Nora forteller om hendelsen som forandret alt. Nora hadde ringt venninnen sin da hun var så full at hun ikke kunne sitte oppreist, gå eller snakke. Nora ble henta av ambulansen. Venninnen sa til Nora at hun hadde et alkoholproblem.

Jeg tror flere blir forskrekket over at mange unge er alkoholikere, men også at de ikke har den typiske "alkoholiker-looken". Det er nok en tankevekker for mange som kanskje ikke kjenner til alkoholisme.

Personlig blir jeg ikke overrasket. Det er ikke et eget utseende på folk som har alkoholproblemer.

Alkoholikere er helt vanlige mennesker. Det kan være alt fra en nær venn til naboen din. Til og med et familiemedlem.

Min bestefar er alkoholiker. Han var ikke en god far, men er en veldig god bestefar. Før jeg fant ut at han hadde slitt med alkoholisme tenkte jeg at alkoholikere kun var menn som surret rundt i byen og gjorde gatene utrygge. Slik er det ikke.

Det er en sykdom som både kan være lett å se, men også vanskelig å oppdaget på et menneske. Det er viktig å bruke ordet sykdom, synes jeg. Alkoholisme er en avhengighet det er vanskelig å legge av seg. Mange trenger ofte hjelp av andre og klarer ikke selv å slutte med alkohol.

Alle kan i utgangspunktet bli alkoholikere, men sjansen er større om du har hatt en oppvekst preget av inkonsekvent omsorg eller om det ligger i genene, forteller Krister Moström, overlege på Oslo universitetssykehus.

NRK TV

Nora har fått behandling for sitt rusproblem, men har underveis i innspillingen av serien et tilbakefall og blir lagt inn på nytt. Hun forteller at hun var på fest en kveld og hadde fått i seg litt den dagen. Det utviklet seg til et større inntak dagene etter.

Det får meg til å tenke på hvor vanskelig det må være å takle dette problemet i hverdagen i voksen alder når man omtrent drikker alkohol i alle sosiale sammenkomster. Det drikkes ofte alkohol i norske hjem på julaften, nyttårsaften, 17. mai, afterski i påsken og på festivaler. Til og med når man får lønn går man gjerne ut sammen med et par kolleger og tar seg ei lønningspils som man kaller det. Jeg er vant til at man drikker mye i to forskjellige settinger. I russetiden og når man skal lære seg å like øl. Det er farlig når det går fra å være gøy til vanskelig.

Denne episoden belyser temaet veldig godt. Innslaget har utrolig mange gode historier fra folk som har valgt å stille opp.

Når tid har man et problem?

Sykepleieren Mads sier at han er ekstra glad i alkohol, men understreker at han ikke er alkoholiker. Da prøver journalisten å finne ut hvorfor han svarer slik.

– Hvorfor mener du selv at du ikke er alkoholiker?

– Fordi jeg kan kontrollere det og komme meg på jobb, svarer han.

Dette får meg til å spørre meg selv "Når tid vet man selv at man har et problem?".

Ofte ser man ikke egne feil eller man tror man har kontroll, mens andre ser noe annet. Kan man egentlig stole på sin egen dømmekraft?

Selv om Mads mener at han ikke har et problem, sier vennegjengen hans at de har vært bekymret for egen helse.

I en undersøkelse NRK har tatt med i episoden kommer det fram at en av tre personer har en venn de mener drikker for mye. 55 prosent av disse har ikke snakket med sin venn om problemet de mener den har. Slike fakta viser hvor viktig dette temaet er. Alkoholisme blant unge trenger mer oppmerksomhet. Dokumentaren gjør en formidabel jobb med dette.

Ei venninne forteller at det er en mellomting mellom tungt alkoholiserte mennesker og de som drikker på fest. Det er denne mellombolken det er viktig å ta tak i, mener hun.

Du har et alkoholproblem når alkohol er det eneste som får deg opp av senga i hverdagen, og i mindre grad klarer å styre egne valg, sier Krister Moström, overlege på Oslo universitetssykehus.

NRK TV

Episoden er så utfylt og innholdsrik. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange timer som har gått til å lage denne serien. Man forstår fort hvor tabubelagt dette temaet er og hvorfor. Menneskene som er med i denne episoden åpner seg om det mest private de holder på med. Det er ikke lett å snakke om ting som nærmest definerer deg som menneske i andres øyne, de som ikke har kunnskap.

– Vil ikke dø

Mot slutten av episoden møter vi Kristina (29) som har slitt med rus siden hun var 20 år. Hun har en veldig dårlig lever på grunn av all alkoholen hun har drukket gjennom livet. En gang i uken går hun på behandling der hun får bruke tid med hester. Dyrene gir henne en ro hun sjelden har ellers.

Hun får i oppgave å beskrive livet sitt med gjenstander. Da hun til slutt har løst oppgaven og skal presentere den blir hun svært emosjonell.

Hun stiller seg i midten av et bildekk. Det skal symbolisere hvor fanget hun føler seg. Hun beskriver livet som et fengsel. I hånden holder hun en krykke. Den sølvfargede krykken skal være alkoholen som får henne gjennom hverdagen, slik en krykke hjelper deg å gå. Bak henne står det fire klosser hun har stablet opp på hverandre. Hesten er kjapp med å snuse på dem, noe som resulterer i at de faller. Klossene skal belyse hvor fort livet kan falle sammen. Ved siden av Kristina ligger det er rød lommebok. Symbolet viser hvor mye alkoholen hindrer henne i å få jobb. Det ligger også en bamse på bakken. Teddybjørnen symboliserer det fundamentale. Hun ønsker seg en familie, men vet selv at hun aldri vil få det. Til slutt holder hun fram en søppelsekk. Hun bruker posen til å fortelle at hun føler seg som søppel. Hun mener at hun har null verdi og ingen integritet lenger.

Det er tydelig at hun blir preget av sine egne ord. Hun tror på hver eneste setning hun nettopp har sagt.

Tårene triller nedover kinnet mitt. Kristina er ikke den eneste som blir preget av ordene som kommer ut av munnen hennes. Å høre et ungt menneske beskrive seg selv og livet sitt på en slik måte er så forferdelig som man får det.

Jeg er alkoholiker, men ikke bare alkoholiker, sier Kristina.

NRK TV

– Kristina, du har så mange gode sider og du er så mye mer enn problemene dine, bryter en av pleierne inn med.

– Du er så morsom, smart og reflektert. Jeg elsker å tilbringe tid med deg, legger journalisten Vilde Bratland Erikstad til.

Kristina blir enda mer emosjonell.

– Jeg er ikke vant til å få komplimenter. Tusen takk, svarer en svært rørt Kristina.

Dette er desidert den sterkeste scenen i programmet. Alt er så nakent. Slike innslag kan forandre liv. Denne serien er med på å hjelpe mange mennesker. Alt fra innholdet til hvordan journalisten selv er med i serien fungerer utrolig bra. Det gjør at seerne og journalisten sammen har et utenfra-perspektiv og blir skolert av alkoholikerne selv, ikke at journalisten selv skolerer. Det bidrar til sterkere inntrykk for oss foran skjermen.

Mot slutten spør journalisten det ubehagelige spørsmålet "Hvorfor bruker du tid på behandling om du ikke vet sikkert om du vil slutte å drikke alkohol?".

– Det er et komplekst spørsmål, svarer Kristina.

– Men jeg vil ikke dø, avslutter hun gråtkvalt.

Det er så sterkt at jeg klarer ikke finne på et annet synonym for å beskrive seeropplevelsen. Hvis du vil lære litt mer om det som kan være problemet til din datter, sønn, søster, bror, medstudent, venn eller bare generelt unge i Norge, så burde du se episoden.

Innslaget er flere tusen unges stemme som skriker inni seg etter hjelp.