Er det mulig å lage en varm og koselig krim? Ja.

I august lanserte Disney Plus sin nye serie "Only murders in the building" med Steve Martin, Martin Short og Selena Gomez i hovedrollene i en fengende krim på 10 episoder. Serien binder sammen elementer fra humor, romantikk, krim og sjangeren "true crime" som har hatt en økende popularitet den siste tiden.

Serien handler om de tre naboene Charles-Haden Savage (Steve Martin), Oliver Putnam (Martin Short) og Mabel Mora (Selena Gomez) som alle har leilighet i bygget The Arconia på øvre Manhattan i New York. Tim Kono (Julian Cihi), en av blokkas beboere blir funnet død i sin leilighet, og politiet konkluderer fort med at han tok selvmord, men de tre nysgjerrige naboene tror han er drept. Som de "true crime"-fanatikerne de er bestemmer de seg for å lage en podkast ut av drapet og starter egen etterforskning. De finner fort ut at det gjemmer seg mer i veggene enn de har trodd, ingen er til å stole på og morderen trolig går i blant dem.

Disse karakterene har god kjemi på skjermen og utfyller hverandre. De er alle sterke karakterer på sitt vis som utvikles kontinuerlig gjennom episodene og skaper for meg et større engasjement.

Serieskaperne Steve Martin og John Hoffman har skapt en serie som får fram latter, noe jeg finner unikt for krimsjangeren. Man trekker mer på smilebåndet enn man trekker puten foran øynene.

Martin og Hoffman går for å appellere til alle, enten du er fjortis eller pensjonist.

Det er et bredt rom i serien for å vise fram godt skuespilleri, en varm og nærmest koselig tone, fordi seerperspektivet vinkler på karakterene og deres problemer i hverdagen som blant annet kjærlighet, økonomi, skuffelser i yrkeslivet og familieforhold. Men den røde tråden gjennom storyen er hele tiden å merke.

Det er en storyline med god grunnmur som bygges på gjennom hele serien. Fra begynnelsen til at vi møter disse tre naboene som så vidt har villet snakket med hverandre før, til det trekløveret de blir utover i episodene tross 47 års aldersforskjell mellom yngste og eldste nabo.

Beste fra to verdener

De amerikanske humorveteranene Steve Martin og Martin Short drysser litt "Old Hollywood"-støv over krimmen som er unikt for krimserien i 2021 der mye virkelig skal pine deg der du sitter i sofaen. Her er det mer passende å pakke seg inn under teppet og slappe av, men man må allikevel ha tunga rett i munnen fordi mye skjer i løpet av en episode.

Ny episode slippes hver uke, derfor må du vente ei uke til du får se mer. Slikt er sjeldent for oss som har flere tusen serier tilgjengelig på alle de forskjellige strømmetjenestene. Å måtte vente ei hel uke til neste episode kan være irriterende, men i dette tilfellet er jeg svært takknemlig for det.

Jeg vil ikke serien skal ta slutt.

Dette venterommet gir meg en følelse av god kvalitet, fordi man er så interessert at man er villig til å vente. Det er også noe gammeldags med det som jeg setter pris på.

Selena Gomez, kjent for mange som vokste opp på tidlig 2000-tallet, er med på å dra inn yngre seere. Slik får serieskaperne den bredde-målgruppen det virker som de ønsker. Hun har ofte roller som litt rappkjeftet og direkte, og rollen som Mabel Mora er ikke noe unntak. Karakteren tilføyer serien en ungt og kvinnelig preg, selv om det er to mannlige pensjonister som får mye kameratid.

Hun blir rett og slett en unik, men viktig kontrast.

God parodi

Podkast som underholdning har vokst både i Norge og i utlandet de siste årene. Sjangeren "true crime" er både elsket og hatet. Mange har sagt seg skeptiske til at folk uten bakgrunn i rettssystemet og politi skal grave i politietterforskning, og legge ut konspirasjoner i video- og podkast- form.

Podkasten "A Very Fatal Murder" er et godt eksempel på hvordan folk gjør narr av disse "true crime"-fanatikerne. Her blir det funnet opp et mord og så følger vi den fiktive reporteren David Pascal som skal etterforske på egenhånd mordet på en balldronning i Nebraska. Podkasten parodierer alt som har med "true crime" å gjøre.

"Only Murders In The Building" er en lysere og lettere parodi man blir fortere glad i.

Med den komiske og gjennomførte parodien av podkastsjangeren og en solid rød tråd ender det opp som en god krimserie. Den bygger på uvanlige ting for krim, men jeg ønsker ikke at den var satt sammen annerledes. Man får hjerte for karakterene, uansett hvem de er, når masken er av.

Den inneholder kjappe replikker, gode vitser, fargeklatter av mennesker og ikke minst en elegant, men varm tone i alt fra interiør til farger på kostymene.

Serien bidrar til god og lun høststemning på sitt beste. Rett og slett en koselig krimserie.

Anmeldelsen er basert på sju av ti episoder. Tre episoder er ikke sluppet.