Fereshta (23) er mer aktiv enn de fleste: - Ikke vær redd for å være engasjert

Fereshta Akbari kom til Norge fra et krigsherjet Afghanistan som 16-åring. Hun mener det er viktig å ikke ta ytringsfriheten for gitt.

23-åringen har opp gjennom årene vært aktiv i Leger uten grenser, Kvinnenettverket Noor, AUF, Amnesty, Afghansk forening-Norge, og FN-studentene i Nordland, for å nevne noe. I skrivende stund er hun nestleder i Nordland AUF, leder for FN-studentene i Nordland, og leder for Amnesty-studenter i Nordland.

Fereshta har flere jern i ilden i tillegg til å være student

- Jeg har nesten ikke tid til alt. Da jeg fikk tilbudet om å bli leder for Amnesty var min første reaksjon at «Nei, det her har jeg ikke tid til». Jeg fikk vite at det var lite å gjøre nå på grunn av Covid, og at jeg skulle få hjelp når ting ble som normalt igjen. Nå klarer jeg ikke å legge vervet fra meg, forteller hun ivrig.

Hun forteller videre at det er viktig å unngå rolleblanding.

- Når jeg er på et arrangement som leder for FN-studentene, tar jeg fram den «boksen» og er kun leder for FN-studentene. Det samme når jeg er på et arrangement som nestleder for AUF. Det er viktig å være nøytral.

Ønsker å utgjøre en forskjell

Helt siden hun fikk sitt første møte med politikken som medlem av Lillesand AUF i 2016 har hun stadig jobbet for å kunne være en stemme i samfunnet.

- Jeg har jo en litt annen bakgrunn enn det mange andre har med at jeg kommer fra Afghanistan. Jeg har alltid hatt et ønske om å ville hjelpe mennesker og jobbe for endringer med ting i samfunnet jeg føler at jeg har et ansvar for. Som en afghansk feminist vil jeg prøve å endre ting, både i det afghanske miljøet, i tillegg til å være en stemme i norsk politikk. 

Viktig å ikke skjule hvem du er

Fereshta er åpen om at hun har møtt mye motstand som afghansk feminist, men at det er viktig å stå for hvem du er, og ikke la seg tie av kulturelle tradisjoner.

- Motstand har det vært, og det kommer det til å være hele veien framover også. Det er ikke lett å være feminist og kvinne i min kultur. I vår kultur skal kvinner helst ikke være åpen og uttale seg om politikk. Da møter man motstand.

Kommentarer som, «Du er jente, hva gjør du her?»  «Hvorfor er ikke du hjemme? Hvorfor blander du deg så mye inn i politikk?», er kommentarer hun har fått gjentatte ganger.

Fereshta beskriver seg selv som en åpen og liberal kvinne fra Afghanistan som tør å være seg selv. Hun prøver å være en stemme for de som ikke har mulighet til å stå opp for egne rettigheter.

- Det skal dessverre litt til for at kvinner i min kultur som uttaler seg om politikk skal bli tatt seriøst. Det er heldigvis mange som er liberale, men det er også mange som er veldig konservative. Jeg får støtte fra folk i miljøet, det gjør jeg absolutt, men det er mange som ikke støtter også. Man kan ikke forandre kultur og politikk på én dag. Slike ting tar tid, og vi må bare være tålmodige, legger hun til.

Veien inn i politikken

- En av hovedgrunnene til at jeg startet å engasjere meg i politikk var at jeg hadde et ønske om å bli diplomat. Det har dog ikke vært én enkelt grunn til at jeg valgte å engasjere meg. Det er flere årsaker som til sammen har ført til at jeg til slutt valgte gå inn i politikken. Jeg har alltid hatt sterke følelser for politikk og hatt et sterkt ønske om å studere politikk, forteller hun. 

Da hun kom til Norge var det Jens Stoltenberg som satt i regjering, og selvbiografien hans hadde en sentral rolle i det at Fereshta er der hun er i dag.

- Jeg husker at det sto at han startet sin politiske karriere som 14-åring, og det var etter å ha lest den selvbiografien at jeg ble ordentlig engasjert. Både i AUF, og i norsk politikk generelt. Så jeg prøvde å skaffe meg litt mer informasjon om hvordan man skulle gå fram for å bli medlem. Så var det tilfeldigvis en stand for AUF på skolen der jeg fikk spørsmål om jeg ville være medlem. Da var det gjort. Jeg ble leder for Lillesand AUF i 2018, før jeg flyttet til Bodø i 2019 og ble nestleder i AUF her.

Påtar seg mye ansvar

23-åringen er en type person som ikke klarer å sitte stille uten noe å gjøre.

- Jeg må ha noe å gjøre til enhver tid. Det var ikke nok å bare være nestleder for Bodø AUF. Derfor så jeg meg raskt om etter relevante organisasjoner å være medlem av da jeg kom til Bodø som student. Først og fremst for å bli kjent med andre studenter.

Det var sånn hun havnet i FN-studentene i Nordland.

- Jeg meldte meg først inn, og så var det en som skulle flytte. Som en direkte årsak av det fikk jeg tilbud om å være leder. Jeg svarte ja, med glede. Rett etter det kom korona og alt stengte ned. Nå er det heldigvis litt mer aktivitet, sier hun.

Ikke alltid like lett å si nei til verv

- At jeg skulle bli leder for Amnesty var overhodet ikke planlagt, men venninnen min var tidligere leder for lokallaget. Så skulle hun flytte til Kristiansand for å ta en bachelor der. En annen venninne inviterte meg til et årsmøte i Amnesty. Jeg ble fortalt at jeg ikke trengte å påta meg noe som helst av roller, og at det bare var å bli med på møtet. Jeg er politisk engasjert, og det er spennende å se hva de holder på med.

Midt under møtet var det noen som utbrøt «vi trenger en leder».

- På det tidspunktet sitter jeg der musestille og tenker, «Nei, Fereshta, du har ikke tid, du har ikke kapasitet, det her går ikke». Så utbryter selvfølgelig venninnen min, «Fereshta … Kan ikke du stille som leder, bare midlertidig? Så skal vi hjelpe deg å finne et styre. Så kan du trekke deg til høsten om du ønsker det». Alle ser på meg, og da har man liksom ikke mulighet til å si nei. Dermed takket jeg ja til det vervet også.

Hun er åpen om at det er positive sider med å ha mange verv.

- Etter hvert ble jeg mer engasjert i Amnesty og det politiske arbeidet de jobber med, blant annet arbeidet med menneskerettigheter. Nå føler jeg at jeg ikke kan gå av. I Amnesty har jeg også muligheter til å påvirke politikken.

Fereshta har store planer for framtiden.

Framtiden

Fereshta forteller ivrig om framtidsplanene sine.

- Målet er å bli diplomat. Om tre til fem år er jeg forhåpentligvis ferdig med en master i internasjonale relasjoner og har flyttet til Oslo. Videre er planen å komme inn på et diplomatikurs der som et steg mot det endelige målet i karrieren. Det er mange spennende muligheter når man studerer internasjonale relasjoner. Man kan fordype seg i FN, EU, utenriksdepartementet og så videre, så vi får bare se hva framtiden bringer. 

Avslutningsvis har Fereshta Akbari en beskjed til alle studenter som har et ønske eller en drøm.

- Engasjer deg. Vær aktiv, både politisk og sosialt. Ikke vær redd for å være engasjert. Det er alltid gøy, det er alltid sosialt, og man finner masse venner. Ikke minst, stå på for drømmene dine!