Festkveld med skeive i nordland: - Norge har fortsatt en lang vei å gå

For 50 år siden kunne ikke folk med samme kjønn gifte seg. Heller ikke vise sin kjærlighet i offentligheten. Idag har det heldigvis blitt mye bedre. Samfunnet har blitt litt mer aksepterende og forstår mer. Det er takket være ungdommen og den nye generasjonen som har vist at kjærlighet er kjærlighet uansett kjønn, etnisitet eller bakgrunn.

Lagde Pride parade i Bodø

Luca Karlsen Ramskjell (17) fra Skeiv i Nordland var en av de mange unge som var med på arrangementet. Ramskjell har i lang tid kjempet mot homofobi og for likestilling i det skeive miljø. i 2019 fikk hun ideen om å ha Pride-paraden i Bodø å.

-Hvorfor skal Oslo ha en pride parade og ikke Bodø? Bodø er en storby så man forventer at man skulle fått til det her, forteller Kamskjell til publikum.

I 2019 ble da den første Pride paraden holdt med 400-500 mennesker.

Kamskjell driver å med musikk der hun spiller i band og synger. Selv går hun musikklinja.

-I kveld skal jeg opptre en god låt som jeg syns passer veldig fint til skeiv tematikk. Jeg skal også ha en sofasamtale som engasjert skeiv.

-Hvordan er det psykiske helsa innenfor skeiv miljø?

-Når det gjelder psykisk helse innenfor skeiv miljø varierer det veldig. Det kommer ann på hvem man spør. Det er vennegjenger der det er veldig åpent om å være skeiv og man får støtte fra familien hele veien. Da ville man ha sagt at man sliter mindre fordi det er en åpen samfunn generelt. Men jeg merker at i små deler av vennegjenger jeg er i, så er det folk som har familie som fortsatt ikke aksepterer dem. De møter fortsatt på hets i gata som fortsatt er et stort problem.

Flere er ærlige

Hroar Wiik var også en av mange i arrangementet. Sammen med Olav Wiik snakka de om det å være ung og skeiv. Hroar jobber som barnehageassistent og er engasjert i det skeive miljøet.

-Idag er dagen vi feirer det skeive miljøet. Der mennesker er samlet og forteller og deler sin historie. Dette arrangementet vil kanskje hjelpe mange unge å finne seg selv og hjelpe til de spørsmålene de sitter igjen med. Det er ikke så enkelt å si etter en kort tid, men jeg tror det vil hjelpe mange uansett hva man gjør. Det er tidlig å se hva slags effekt dette vil ha, men jo mer vi har slike arrangementer, jo bedre.

-Da jeg var yngre var det ingenting som dette i det hele tatt. Så jeg håper at dette kan bidra til mere rett og slett. Det trenger vi.

-Føler du samfunnet idag har blitt bedre og åpnere enn før?

-Jeg liker å tro at det har blitt bedre. Det er flere som kommer og er ærlige om hvem de er og hvordan de føler seg. Generelt er det skeive miljøet i Norge større, men det er fortsatt lite. I Bodø er det ikke så mange på min alder som er skeive lenger, for de fleste har flytta sørover. Der er det større, tryggere og et bedre nettverk. Så jeg håper at jeg kan bidra til at folk føler at det er trygt og godt å være hjemme her å.

Wiik har lenge kjempet for skeive, men det var ikke før ifjor da en venninne døde av kreft, at han begynte å tenke ekstra mye på det.

--Siste samtalen jeg hadde med ho handla om å være flink å ta tak i mulighetene når de kommer. Livet er jo kort. Så jeg lovte meg selv å gjøre noe når jeg får slike muligheter, som for eksempel idag. Jeg fikk muligheten av å komme hit idag og snakke med unge og eldre, skeive og ikke skeive, om mitt liv.

Wiik forteller videre at han håper de som er her i kveld lytter og tar det med videre. Kanskje er det noen de unge kjenner som er skeiv, men vet ikke helt hvordan de skal si ifra eller er redd for hva samfunnet kan si og gjøre.

Høyt press

Sammen med Hroar satt Olav Moland. Moland er politisk aktiv og jobber i Bodø24.

-Vi greide å få med oss hele den skeive befolkningen. Religiøse skeive, de eldre som har kjempa kampene, slik at vi kan leve fritt idag. Man får en mye større forståelse og perspektiv. Unikt og vakkert.

Olav forteller videre at det ikke er det å være skeiv at man blir deprimert, men heller forventninger og presset samfunnet gir.

-Det beste vi kan gjøre er å lette på det presset samfunnet gir, kanskje til og med klare å kvitte oss med det.

Mangel på psykisk hjelp

Kommune psykolog Iris Søderholm var også en av besøkende i arrangementet. Hun har jobba med mange ulike ungdommer i Bodø kommune.

-Det er stort sett følelsemessige konsekvenser av noe i livet som har blitt vanskelig. Mange unge føler på følelsen av tomhet og sorg.

Søderholm forteller at det kommer pårørende fra alle aldre. De unge er det ofte foreldrene som først tar kontakt. Hun jobber stort sett med ungdommer til 18 år.

-Det er mange unge som sliter med skjønn og identitet. Mange av de som kommer til meg har tenkt på det i mange år og er langt ut av skapet der de har kommet ut til både venner og familie, mens de fleste er forholdsvis tidlig i sin prosess. For eksempel søke etter hjelp for kjønnskorigerende. Man får en annen forståelse av sin egen identitet enn mange andre gjør som ikke har trengt å ta den jobben.

-Er det godt nok med hjelp for de som sliter i Norge?

-Det er godt nok hjelp i andre land, men i Bodø syns jeg at de mangler kunnskap. Altså fastleger og helsesykepleiere, sykehus, BUP... Så det er et ganske stort problem. Vi mangler også å gi tilbud til både unge og voksne. Det er jo familiens deres som blir involvert. Jeg skulle ønske vi kunne ha faste tilbud for foreldre og voksne og også for yngre barn.

Det har skjedd en positiv endring i samfunnet enn for 7-8 år siden. Før 2015 måtte man sterilisere seg for å kunne endre juridisk kjønn. Siden 2019 er ikke det å være en transperson en psykiatrisk diagnose.

-Samfunnet har blitt bedre og åpnere idag. Det er ikke så vanskelig for unge å komme ut av skapet. Men vi har fortsatt en lang vei å gå når det kommer til kjønnskorigerende behandling og det å følge opp psykologisk, forteller psykolog Søderholm.

Mange unge har klagd i mange år over at det ikke er så mange politikere som er engasjert i det skeive miljøet. En systematisk studie av stortingspartienes håndtering av skeive politiske saker over tid har vært fraværende.

Overraska at det ikke er flere politikere

Ann-Kristin Moldjord (53), ordførerkandidat fra Bodø arbeiderparti, var også tilstede på festkvelden.

-For mange på min alder er dette helt nytt. Da jeg var elev var ikke dette et spørsmål engang. Idag nærmer vi oss en samfunn hvor ting blir mer og mer akseptert.

-Jeg er veldig overraska at det ikke var flere politikere. Dette er en typisk arrangement som er veldig viktig å være med på og bidra. Lytte og høre på erfaringer, hvordan folk har det i Bodø.

-Ifjor da det var Pride parade tok vi kontakt med Luca og sørga for at de hadde et lokal å være i. Vi politikere har stilt opp med lokaler, være med på tog, lage arrangementer i Folkets Hus, og brakt alle våre gode krefter sammen. Dette har resultert i at varaordføreren og kommunen er nå på og ønsker at dette blir en stor festival der vi feirer kjærligheten og lyset. De andre partiene tror jeg også ønsker å være med, men det handler om å være der når det skjer.