Filmanmeldelse – «The Black Phone»

Altså for det første er faren en alkoholiker som ikke gjør stort annet enn å drikke. For det andre har mammaen deres tatt livet av seg. I en av sine få øyeblikk som sober sier Terence at moren var «spesiell», noe som han mente datteren Gwen hadde arvet, som var å «se ting» og sanndrømt. Finney har ingen overnaturlige evner. Hans rolle i filmen er stort sett å bli plaget av de andre guttene på skolen.

Filmen baserer seg på at flere barn har forsvunnet fra det lille tettstedet utenfor Denver, og en dag er det Finneys tur å bli tatt. En mann med maske kjører rundt i en svart kassebil og utgir seg for å være en tryllekunstner og doper barna. Nå var det Finneys tur. Finneys blitt tatt med vekk, kastet i en kjeller og det eneste som finnes der er en madrass og en svart telefon.

Telefonen har ingen kobling og er frakoblet, men allikevel ringer den innimellom. Man fotsår fort utover når telefonen ringer at det er de andre barna som har blitt kidnappet som ringer på tråden. For at de skal gi Finney gode råd og vik, og at han ikke gir opp drømmen om å komme seg ut derifra. Men alt dette skjer med Finney, sitter Gwen hjemme og er sanndrømt og klarsynt. Som man sier: så lenge noen er sanndrømt, og andre tar kontakt fra dødsriket, er det håp.

Det beste med hele filmen er hvordan Madeleine McGraw spiller Qwen. Hun er en bra karakter, kul og veldig rappkjeftet. Ethan Hawke er han som gjemmer seg bak masken og gjør en helt ok jobb.

«The Black Phone» er alt i alt en tilfredsstillende nervepirrende liten horror/thriller film. Den gjør det den klarer for å stresse oss når vi ser på, og det gjør den til en viss grad. Det er en av de beste dårlige skrekkfilmene du kan finne.

Terningkast 3