Filmanmeldelse - Den lille havfruen

I løpet av de siste årene har Disney laget flere nyinnspillinger av de mest kjente animasjonsfilmene gjennom tidene. Med innspillingene av “Skjønnheten og udyret” (2017) og Guy Ritchies “Aladdin” (2019) i bakhodet, er det klart at fallhøyden er stor for regissør Rob Marshall og Den lille havfruen.

Velkjent ungdomsopprør

I filmen følger vi havfruen Ariel (Halle Bailey), den yngste av havkongen Tritons (Javier Bardem) syv døtre. Med en eventyrlyst og nysgjerrighet de fleste tenåringer kan kjenne seg igjen i, svømmer Ariel opp til havoverflaten, hvor vi for første gang blir introdusert for prins Erik.

Det faller ikke i smak hos hennes far, som nekter henne å reise tilbake til overflaten. Som et ungdomsopprør mot sin far inngår Ariel en avtale med havheksen Ursula, og får muligheten til å bli et menneske i tre dager. Innen sola går ned på den tredje dagen må Ariel få et kyss fra sin store forelskelse, hvis ikke vil sjelen hennes havne i Ursulas tentakler for alltid. Ikke nok med det, Ariel må klare dette helt uten stemmen sin.

Store Disney-øyne og sjarm

Allerede under innspillingen kom det mye motstand på grunn av filmens casting. Det er derfor imponerende å se Halle Bailey briljere i rollen som Ariel. Med sine store Disney-øyne og en enestående sjarm klarer hun å gjøre rollen til sin egen, uten å miste karakterens troverdighet.

I rollen som Ursula er det Melissa McCarthy som spiller filmens Disney-skurk. Det er ingen hemmelighet at McCarthy ikke har som vane å spille skurk, det skinner også litt igjennom i filmens første halvdel. Etter hvert klarer McCarthy likevel å overbevise, og Ursulas ondskap er til å ta og føle på.

Havets konge, spilt av Javier Bardem gjør akkurat det rollen krever, men ikke mer enn det. Jonah Hauer-King viser prins Eriks karakter fra en dypere side enn i originalen, men vi skulle gjerne fått sett enda mer.

Flere spørsmål enn svar

Filmen varer nesten en hel time lenger enn originalen, noe som gir filmen store muligheter til å gå enda mer i dybden på karakterene og historien. Skuffelsen blir derfor stor når rulleteksten tar over skjermen, og den eneste karakteren vi har fått blitt bedre kjent med er prins Erik. Han sliter også med å finne seg til rette i sitt luksuriøse liv, og har drømmer om å reise. Mer enn det får vi ikke vite.

I scenen med Ursula og Triton får vi så vidt vite om en bakomforliggende konflikt. Dette kunne like greit vært utelatt, da vi ikke får vite mer enn det korte frampeket under scenen.

Med fargerike undervanns-scener og musikalske innslag som tar deg tilbake til barndommen, er det til tider veldig enkelt å leve seg inn i filmens handling. De resterende minuttene av filmen derimot, får ikke fram mye følelser hos undertegnede.

I sin helhet viser nyinnspillingen seg å være dystrere enn originalen. Med skumle elementer klarer filmen å gjøre de uhyggelige scenene mer intense enn tegnefilmen.

Kort oppsummert er filmen helt grei og faller nok i smak hos den yngre målgruppen.

Terningkast: 4