Filmanmeldelse: Verdens verste menneske

Verdens beste film i år fra Norge gjenspeiler dagens kvinne, både på en realistisk og aspirerende måte.

PÅ KINO NÅ: Joachim Triers gjør seg mer og mer til fast inventar i gode, norske filmer og “Verdens verste menneske” er intet unntak. Filmen er nominert til Oscar og har vært på alles munn her i vårt lille land. Hvertfall de filminteresserte.

Det er nesten litt ironisk at undertegnede selv skriver en anmeldelse på en film som av og til har skummelt lik tilnærming på livet sitt som selve hovedkarakteren. Til og med navnet er intet unntak.

“Verdens verste menneske” er en sterk film med en duft av magi, som handler om hvordan man vokser opp i den moderne verden i form av karriere, død og kjærlighet. Trier tar deg nærmere hvordan Julie, som er i slutten av 20-årene, forholder seg til traumer fra å aldri ha en skikkelig farsmodell, finne den riktige karrieren og dating.

I filmen får du blant annet se Renate Reinsve som har hovedrollen, Anders Danielsen Lie og Herbert Nordrum. Denne trioen inviterer deg inn til å kunne forstå litt lettere hvordan man skaper menneskelige relasjoner, men også mister dem. 

Julie har hele veien blitt altoppslukt av sin neste drømmekarriere og tror alltid at det neste blir det beste. Det gjenspeiler dagens samfunn på en perfekt, og uperfekt måte, om hvordan dagens kvinne har alle muligheter til å hige etter en karriere i ønsket felt. I tillegg gjelder dette også kjærligheten. Det er sjeldent at man ser at kvinnen blir fremvist som artikulært og kunstnerisk om de er utforskende, sensuell og spørrende til livet. Dette får både Trier og skuespilleren Renate godt til. 

Renate bringer fram følelsene i form av ord og uttrykk. Selv de intime scenene hvor de utforsker hvor langt strikken kan gå før det kan kalles utroskap, fremstilles på en lattermild stund hvor selv publikum føler de er med når Julie skal bruke doen foran hennes bryllupsflørt.