FO mener at Ernas siste statsbudsjett ikke er holdbart: – Det er viktig å tenke på fremtiden
I lys av dette forteller FO-leder Mimmi Kvisvik hva hun mener statsbudsjettet bør legge mer vekt på.
– FO gjorde en todelt undersøkelse, en i juni 2020 og en i år hvor tallene viser at vi mangler cirka 20.000 vernepleiere. Det må vi løse, innleder hun og utdyper:
– Til å begynne med er det viktigste at vi begynner med å utdanne flere. Da må vi legge inn langsiktige tiltak og vårt forslag er at vi får 200 nye studieplasser hvert eneste år i ti år, for å løse mangelen på vernepleiere.
For å få flere til å velge jobb som vernepleier foreslår hun at yrket får både trygge og solide arbeidsplasser og ikke minst at det må ligge faglige utviklingsmuligheter innad yrket.
– Utdanningsløpet er attraktivt, men det er viktig å synliggjøre at det er gode jobber i sikte. At det oppleves at man får godt tilpassede turnuser, at man blir faglig utfordret, at det skal være en plass hvor man kan utvikle seg og få gode veiledere, bare for å nevne noe, sier Kvisvik.
Men det er ikke bare for å skape jobber hvor det Kvisvik mener er viktig, ifølge henne bør de med de største utfordringene i samfunnet bli bedre ivaretatt.
– Vi er svært opptatte av at de mest sårbare i samfunnet får et godt tilpasset tilbud. Vi ser hvordan konsekvensene av den politikken som føres kan ramme de som har det vanskeligst.
Derfor foreslår Kvisvik at det går 250 millioner kroner mer til barneverntjenestene, at barnevernreformen fullfinansieres og at disse midlene fortsatt øremerkes:
– Vi ser i dag en barnevernstjeneste som har fått en massiv kritikk og en barnevernsreform som skal iverksettes fra og med 2022 på grunn av det, forteller hun og fortsetter:
– Vi er redde for at kommunene har fått for lite handlerom til å gjennomføre de tiltakene som skal gjøres. Og jeg tror det er viktig at vi måler både den samfunnspolitiske og den økonomiske bæreevnen. Rett og slett hjelpe de som trenger det mest, spesielt de som nå har hatt den største belastningen.
En annen stor bekymring for Kvisvik er hvordan de med de største utfordringene i samfunnet hadde det under pandemien.
– Det som er situasjonen for personer med utviklingshemming er at de ofte bor i samlokaliserte boliger og er avhengig av praktisk bistand og at de trenger opplæring fra ansatte med spesialkompetanse. Vernepleiere er den eneste yrkesgruppen med denne spisskompetansen. Per dags dato er bare ti prosent av de ansatte vernepleiere. De får rett og slett ikke det de trenger, og det må sikres, konstaterer hun.
– Under pandemien har folk flest slitt, hvordan har de med fysiske og sosiale utfordringer hatt det? Vernepleiere har måtte forklare veldig mye for dem. Vi har erfart at mange barn og unge med funksjonshemming og behov for tilrettelagt opplæring ikke like enkelt har klart å følge digital opplæring og derfor har slitt. Vi ønsker å følge dem opp gjennom bedre kompetanse.
Også utviklingshemmende er en viktig del av arbeidskraften i Norge.
– Mange er tilbake på jobb igjen. Det virker som at regjeringen har stor optimisme knyttet til sysselsetting og manglende arbeidsledighet. De har tro på at ledigheten i 2022 havner på vel to prosent, som er et relativt bra tall. I 2020 var det på rundt fem, sier Kvisvik og avslutter:
– Regjeringen har tro på at folk kommer på jobb igjen, vår jobb er da å passe på at folk faktisk kommer tilbake og blir ivaretatt når vi skal stabilisere jobbmarkedet. De som trenger ekstra hjelp må få det, og de som ikke kommer i jobb må også ivaretas med forsvarlige tjenester og økonomiske stønader.