Fra bålplass til Trænafestivalen

Julian har alltid hatt lyst til å leve av musikk og nå har Bodø-artisten sluppet to låter på Spotify med god mottakelse. Han har spilt flere konserter og nå er hans ambisjoner høyere enn noen gang.

Julian forteller at han skriver og synger sangene sine selv, og det hele startet på soverommet. Etter å ha avtjent verneplikten i sjøforsvaret bestemte han seg for å kjøpe seg en datamaskin, som han skulle bruke til produksjon av musikk. Han begynte så å skrive ned diverse ideer han hadde på denne, men han fant snart ut at han ikke kunne gjøre dette alene. Han ville ha et band.

Jeg spurte dem på om de ville være med på dette prosjektet, jeg vet ikke om det var alkoholen som snakket, men de sa alle ja.

Slik ble bandet JOY skapt. I startfasen øvet de på universitetet og han fortsatte arbeidet med å skrive nye låter. Bare et halvt år senere sto de sammen på scenen for første gang.

Jeg husker den første gangen vi sto på scenen sammen. Det var på Samvirkelaget og jeg hadde invitert i hovedsak familien min. Det jeg ikke viste var at de hadde igjen invitert flere de kjenner og dette endte da opp med at lokalet plutselig var fullt av folk. Vi hadde heller ikke nok materiale til å spille hele konserten så det endte opp med at vi måtte spille en del coverlåter.

Dette viste seg å være starten på noe mer, forteller artisten. Ikke veldig lenge etter på sto de igjen sammen på scenen, denne gangen på Dama di. Han videre forklarer at til i dag så hadde han aldri sett for seg den mottakelsen de fikk.

Det er til den dag i dag den beste konserten jeg har spilt. Jeg husker det føltes ut som jeg gikk ut i et Colosseum. Det sto folk i en bue rundt scenen og i alle deler av gangen. Til å være så nye hadde jeg aldri sett for oss at så mange hadde lyst å komme for å høre oss spille.

Men det endte ikke der, forteller han, ikke lenge etter fikk de tilbud om å spille på Trænafestivalen. Dette er en årlig norsk festival på en liten norsk øy utenfor helgelandskysten i Nordland. Der har en rekke kjente artister opptrådt, slik som Madrugada, Lars Vaular, Astrid S blant annet. Der skulle de spille i et lite partytelt ganske tidlig på dagen.

Det var kanskje ikke det beste tidspunktet å spille på men det at vi ble invitert dit for å spille var helt surrealistisk.

Videre forteller han om hvordan det lille partyteltet ble til slutt fylt med folk, og han følte de ble godt tatt imot. Etter en ganske heftig start ga bandet ut to låter: Treng ikke og Tapt engel som ble godt tatt i mot og har spredd seg til andre deler av landet utenfor Bodø også. Han sier så med et smil rundt munnen at han har store planer videre men ting ble satt litt på hold på grunn av den nåværende pandemien.

Jeg husker vi var hos bestemor og hun hadde et orgel. Jeg satt å tuklet litt med dette selv om jeg egentlig ikke visste helt hva jeg holdt på med. Så kom min far å spilte den eneste sangen han kunne og da visste jeg at jeg også ville spille piano.

Men det var ikke piano som skulle være sentralt for den unge gutten når han senere i gave fra sin bestemor fikk en gitar.

Jeg fikk en sånn lekegitar i julegave hos min bestemor og jeg tok den med meg overalt. Vi var ikke en sånn familie som dro til syden om sommeren, vi dro heller til hytten vår. Der hadde vi en bålplass som alle brukte å samle seg, der folk sang og spilte sammen. Der var det to gitarister, det var en fra Sverige og en fra Toten. Jeg husker at jeg ville lære å spille slik som dem, jeg satt å fulgte med å prøvde å spille det de gjorde. Hvert år møtte jeg disse "Guttene på berget" som jeg likte å kalle dem og prøvde å vise dem hva jeg hadde lært. Selvfølgelig hadde de blitt bedre også, så var det mer for meg å lære.

Senere bestemte han seg for å gå musikklinjen på videregående, der han kunne lære enda mer om musikken som sto så sentralt for han. Den dag i dag studerer han ved Nord Universitet på lærerutdanningen der han også har valgt seg musikk som fag. Fra barndom til dagsdato har musikken gitt han en historie han aldri vil glemme.