Gjør ungene bedre beskyttet mot vonde hemmeligheter: – Det var en del motstand i starten
Sture Jacobsen jobber som kommunalsjef for helse, i Sortland kommune. Han ønsket endringer for å forhindre vold og overgrep i Sortland
- Ideen om å starte så tidlig med undervisningen fikk jeg av sexologen Atle Austad. Han veiledet oss gjennom ulike saker vi slet med innen omsorgstjenesten, med funksjonshemmede og andre ressurskrevende brukere. Mye av adferden deres kan skyldes at de har vært utsatt for krenkelse, forteller Sture Jacobsen.
Når han spurte Atle hvordan de kunne forebygge slike saker, fikk han tipset om å hjelpe den nye generasjonen tidlig.
- Atle sa det var en ting vi en ting vi kunne gjøre for å minke krenkelser og det var å lære videre ungene i en tidlig alder til hva som er greit og ikke, slik at de får gode liv og generasjonen etter dem, fortsetter han.
Sture gikk og tenkte på dette en stund før han skrev en søknad til statsforvalteren i Nordland om midler til å sette i gang prosjektet.
- Hele beløpet vi søkte om fikk vi og da var det hele i gang, sier Sture.
I starten møtte de motstand i skole og barnehage fordi mange misforsto hva de ønsket å oppnå og kalte det seksuell undervisning.-
-Folk ble utfordret på sine egne holdninger og sin egen seksualitet, så vi har brukt veldig lang tid og hatt årlige opplæringer med kurs om barns seksualitet og overgrep, sier Sture
Etter grundig opplæring og oppfølging av foresatte, så fikk pipen en annen tone.
Motstanden endret seg fort til forståelse, og Æ E MÆ modellen ble et viktig hjelpemiddel igjennom livet til de unge.
Nå nesten ti år senere er Lykkentreff barnehage, som var en av pilotbarnehagene for ordningen, fortsatt fornøyd med ordningen.
- Denne ordningen er så viktig, fordi barna lærer å sette ord på følelsene sine og lærer forskjell på gode og vonde hemmeligheter, forteller styrer Ilen Reinholtsen. Allerede i 2 års alderen er det lagt en temaplan for å bli kjent med seg selv.
Alt personale skal kunne snakke om kjønnsorganer på en naturlig måte, det skal være helt greit å prate om det. Det er viktig at de unge kan begrepene og vet hva som ikke er grei berøring, fortsetter Ilen Reinholtsen.
For de uten språk og språkvansker lærer de også stopp tegn, og tegn hvis de føler noen kommer for nære. Sisteåret i barnehagen lærer barna om forplanting. Det er godt innarbeidet i kommunen og blir med dem helt til de er myndig.
Æ E MÆ håper å spre seg videre til flere av landet sine kommuner, men det er ikke gjort noe forskning på effekten av Æ E MÆ enda.
Også i Bodø kommune har det blitt ordning for at barna skal vite om krenkelser og om de blir utsatt for overgrep. Alle barnehagene har innført barnehagepakken, i samarbeid med Stine Sofie stiftelsen.
De er piloter for ordningen. Her tar de også opp de vanskelige temaene og hvor viktig det er å si ifra.
- Vi har gått kurs og fått opplæring til å lære de unge hva som er greit, og det som ikke er greit, forteller styrer i Nerenga barnehage, Kirsti Asplund.
Ved bruk av illustrasjoner kan barna sette ord og tanker rundt hva som er greit og ikke. Barna mellom 4 og 6 år får lære om dette. Etter jul er de nå klar til å bruke det de har lært i timeplanen.