Hvem går pengene til?

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kinesisk lov sier at alle bedrifter som operer i Kina må sette opp komiteer til Kinas kommunistparti (KKP). Dette erkjenner selskaper som Huawei selv på sin egen nettside. Samtidig påstår de at komiteen deres ikke har noe innvirkning på driften av selskapet.

Meldingen på deres egen nettside var ikke troverdig nok når spørsmålet om 5G kom inn i bildet. Både i Norge og i andre land som Storbritannia ble det bestemt at dette ikke var trygt på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. “Det er tydelig bevis på samarbeid mellom Huawei og det KKP”, konkluderte en parlamentarisk etterforskning fra Storbritannia i 2020, ifølge BBC.

I tillegg er det ikke fjernt å påstå at selv om selskaper med ansatte i Kina ikke har tilknytning til partiet, så betaler de jo penger til staten gjennom skatter og avgifter. En stat som i flere tiår har gjort en rekke ekstreme grusomheter mot sin egen befolkning.

Uigurer

I nyere tid har det vært fokus på folkegruppen uigurer som fra 2017 er blitt puttet i konsentrasjonsleirer, tvunget til arbeid og vært utsatt for mange andre grusomheter. Dette ifølge en FN-rapport som kom nå i august. Etnisk rensing er ord man kan assosiere med dette.

I en annen FN-rapport kommer det fram at det pågår tvungen organhøsting i landet, spesielt av minoriteter. Listen over Kinas brudd på menneskerettigheter er lang, veldig lang. For lang til å ta med i denne teksten.

Sanksjoner?

Kan man med god samvittighet kjøpe produkter fra kinesiske bedrifter? Kanskje ikke, men er det forbrukernes ansvar å ta stilling til dette? Kanskje Norge burde komme med sanksjoner som forbyr varer fra Kina?

Samtidig har ikke sanksjoner god effekt, og kan være moralsk tvilsomme i seg selv. Dette hevder i hvertfall en forskningsartikkel fra Brookings som påstår at “sanksjoner kan ha den effekten at det styrker autorative regimer… i tillegg til å skade en uskyldig sivilbefolkning”. I den pågående krigen mellom Russland og Ukraina ser vi også mulig bevis for dette.

Forbrukeren

Tilbake til forbrukeren. Er det moralsk riktig å kjøpe kinesiske produkter? Investere i kinesiske bedrifter? Eller la kinesiske bedrifter investere i Norge, noe som var temaet under et seminar som Nord Universitet arrangerte for noen uker siden. Mange vil nok si nei. Samtidig vil de på andre siden si at samarbeid og handel mellom landene skaper bedre forhold, vennskap og bringer kanskje land sammen på en positiv måte. For å skape positiv forandring i Kina burde man ikke bygge murer, men broer.

Samtidig kan jeg føle meg overlegen siden jeg bruker en Samsung og kjører koreansk bil. Mobiltelefonen som sikkert ikke er satt sammen i Kina, sant? Poenget er at man som forbruker kanskje burde være litt bevisst på hvem som tjener på sine kjøp. Eller er dette noe man ikke skal tenke over?

Hadde man boikottet alle land og bedrifter som driver uetisk, da hadde det vært dårlig med tilbud. Ikke bare fra Kina. Løsningen er å la være å bruke penger på produkter laget på og av uetiske bedrifter eller land, men Samsungen er god, League of Legends er gøy, og billige klær er billig.