Jeg er redd for kommentarfeltet

Når jeg som journaliststudent får i oppgave å skrive en kommentar, er det flere tanker som spinner i hodet mitt. Tanker som «Hvilket tema skal jeg skrive om?» men også tanker som «Hvilken respons vil jeg få på dette?». I 2023 kan vi nok alle være enige om at jeg må ordlegge meg riktig for å ikke krenke andre. Men dersom jeg ytrer meg om noe må jeg også være forberedt på at andre kommer med sine meninger til tilsvar. Og det er helt greit. I hvert fall når svarene er saklige. Likevel opplever jeg som ung, kvinnelig journaliststudent at jeg må forberede meg på å få stygge kommentarer. Tilbakemeldinger som går på mer enn bare skrivingen min og meningene mine.

Skremmende respons
Tidligere i høst fikk klassen min besøk av Victoria Finstad. Hun jobber i Avisa Nordland og kom for å snakke om hvordan hun som kvinnelig journalist følte at hun av og til ikke ble tatt seriøst i jobben sin. Hun fortalte at hun får hatkommentarer av faste lesere i kommentarfeltet på sine saker. Spesielt fra menn som mener at hun som kvinne ikke har nok kunnskap til å uttale seg om saken. Finstad skrev en kommentar om hvordan mange menn behandlet henne når hun var på jobb. Responsen hun fikk var skremmende. Der flere menn mente at det var hennes egen feil, på grunn av utseende hennes og klærne hun hadde på seg. Flere av guttene i klassen min virket overrasket over å høre Finstads opplevelser. Jentene derimot, var ikke like sjokkerte. Og mange av dem har faktisk opplevd lignende hendelser selv.

Overtenker alt
Det var et interessant møte med Finstad. Men jeg må innrømme at det fikk meg til å tenke en smule over yrkesvalget mitt. Det å vite at jeg må forvente å få fæle kommentarer på sakene mine, simpelthen fordi jeg er kvinne, gjør at jeg overtenker alt jeg skriver. Det er forskjell på menn og kvinner, og dette er ikke en kommentar om at det er urettferdig. Det er en kommentar om at jeg synes det er vanskelig å skrive saker der journalisten skal ytre seg. Sikkert fordi jeg er en konfliktsky person. Men også for at jeg ikke har et behov om å skrike høyt ut om mine meninger. Etter at jeg har hørt historiene til mange kvinnelige journalister, blir jeg også stressa for hvilken respons jeg vil få på det jeg skriver.

I det daglige livet er jeg en utadvendt jente. Jeg kan snakke med de fleste, og er generelt ikke redd av meg. Men når jeg ser hva andre mennesker kan skrive når de gjemmer seg bak en skjerm, blir jeg faktisk skremt. Det blir en frykt for kommentarfelt.