-Kan vi hevde at det er likhet for loven?

I den siste tiden har vi blitt gjort oppmerksom på at selv om to lovbrudd ser tilsynelatende like ut, er det flere faktorer som spiller inn og om det faktisk er såkalt likhet for loven, vil det kunne hevdes at man ikke lenger kan påstå det. I hvert fall ikke når det kommer til veitrafikkloven.

Etter å ha vært vitne til en rettssak der en ung person sammen med sin advokat fikk opplest seks tiltalepunkter; amfetaminbesittelse, promillekjøring og kjøring uten gyldig førekort, er det en del inntrykk man sitter igjen med. Han erkjente straffeskyld for fem av de. Gjennom rettsaken gikk det helt klart frem at dette var en arbeidsløs mann med rusproblemer. Han hadde en lang merittliste innenfor det norske rettsvesen og flere tidligere dommer for lignende forhold. I slike tilfeller kan man føle at vedkommende burde fått hjelp fremfor straff.

Rundt samme tid var det en uføretrygded tobarns far som satt hjemme i sin egen stue, han fulgte sin egen rettsak via videolink i påvente av at tilståelsesdommen mot han skulle avsies. Han hadde bare ett tiltalepunkt: promillekjøring under påvirkelse av thc (hasj red. anm) med passasjer i bilen.

Man trenger ikke være fagdommer for å skjønne hvilken vei dette går, skyldspørsmålet er besvart i begge sakene; Det blir det nok minst en måneds fengsel og en bot på begge to i og med at det er likhet for loven i Norge. Mannen med besittelse av amfetamin, og som aldri har hatt et førekort i hele sitt liv, kan vel se langt etter å få muligheten til å få det med det første.

Men kanskje kunne de være heldige og få noe tilståelsesrabatt. Den ene tilsto jo belastet dermed ikke samfunnet kostnadene av en rettsak. Han med advokaten fikk jo bra valuta for pengene samfunnet betalt når man så hvordan advokaten hans prosederte.

Domsavsigelsene kom fra hver sitt sted, én fra Bodø og én fra Harstad. Og det er her mange kan få problemer med uttrykket "likhet for loven".

Ja, det er forskellige hensyn som må tas i hver enkelt straffesak. Noe kan være formildende omstendigheter, mens andre kan være skjærpende. Slikt må det være opp til en fagdommer å avgjøre.

Den ene personen ble idømt 30 timers samfunnstjeneste og en bot på 5000 kroner, men slapp å bli idømt tap av førerett for alltid (selv om det er helt vanlig rettspraksis ved gjentatt ruskjøring.)

Den andre dømmes til 35 dagers ubetinget fengsel og en bot på 10000 kroner, samt tap av førerett for alltid fordi det er snakk om gjentatt ruskjøring.

For det første koster en tilståelsesdom samfunnet og politiet mindre. En tobarnsfar har forsørgeransvar selv om han er uføretrygdet, og selv om det er stor forskjell på det å røyke hasj og sniffe amfetamin. Det var jo snakk om at det skulle avkriminaliseres og behandles fremfor å straffes for ikke så leng siden, så dommene kan jo gi mening.

Det er bare det at det gjør de ikke. Ikke i det hele tatt.

Det er den unge vanekriminelle rusmisbrukeren som får samfunstraff og 5000 kroner i bot, kanskje fordi han meldte seg på rus/psykiatrisk behandling en uke før rettsaken, eller fordi han lot samfunnet betale for advokaten hans og åpenbart gjorde jobben sin. Ungene til tobarns faren må, ikke bare klare seg med 10.000 kroner mindre denne måneden. Men også uten pappas inntekt i den 35 dager lange perioden som han skal sone sin idømte straff. Han kommer nok ikke til å kunne hente de i barnehagen eller på skolen de neste 5 årene heller. Heldigvis slipper den unge mannen alt dette: Skattebetalerne betaler for at han får behandlig, NAV kommer ikke til å stoppe utbetalingene hans når han er i behandling og når han er ferdig der om et års tid kan han søke om å ta førerkort lovlig. Og hvem vet kanskje han klarer å være rusfri på tross at all tidligere erfaring sier noe annet.

Kjære dommere, kanskje er det på tide med et nytt fagseminar? Skattebetalerne betaler jo gledlig.

Spørsmålet som forblir ubesvart er: Hvorfor får ikke begge samme behandling av i rettsvesen som hevder at det er likhet for loven uansett hvilket forutsettninger personene på tiltalebenken har? Hvorfor blir straffen mildere når de kriminelle er straffet gjentatte ganger før? Funger det mot sin hensikt?