Kontroversene kommer ikke i veien for god TV

Foto: Ser Baffo / Netflix

I Netflix-serien Dahmer – Monster: the Jeffrey Dahmer story, får vi et innblikk i en av verdens mest beryktede seriemordere. Nemlig «the Milwaukee Cannibal», bedre kjent som Jeffrey Dahmer.

Ikke første gang vi ser Jeffrey Dahmer
Drapene Jeffrey Dahmer utførte er beryktet for mange i krimverdenen. Det er blitt lagd en rekke populære filmer, serier, bøker og dokumentarer om drapene Dahmer begikk på 90-tallet. Det er derfor ikke overraskende at Netflix velger å lage sin egen serie om hva som skjedde rundt Dahmer. Det er Ryan Murphy og Ian Brennan som har skapt serien, og Evan Peters har hovedrollen som Jeffrey Dahmer. Den nye tvisten i serien er at vi følger perspektivet, ikke bare til Dahmer, men også perspektivet til ofrene. Dette perspektivbyttet har skapt en del furore på sosiale medier og blant familiene til ofrene, men det skal jeg komme tilbake til.

Foto: Ser Baffo / Netflix

En tidslinje som kan irritere
Tidslinjen i serien er ikke kronologisk. Det vil si at når serien starter treffer vi Dahmer på slutten når han blir arrestert. I løpet av serien får vi se flere detaljer rundt livet hans. Hvordan han vokste opp, hvordan han begynte sin drapsbølge og hvordan han ble slik han ble. Problemet til serien er at tidslinjene fort kan forvirre enhver seer. I enkelte episoder hopper man mellom flere tider. Da er det ikke alltid like lett å forstå når en hendelse skjer i forhold til resten av historien. Stort sett holder hver episode seg til ett spesifikt tema, for eksempel oppveksten hans eller et av Dahmers offer. Til tross for en, av og til, kronglete tidslinje klarer serien å holde seg forståelig nok med hjelp av strukturerte, og tematiske episoder.

Øredøvende stillhet
Et annet problem jeg opplevde når jeg så serien var episoden fra Tony Hughes sitt perspektiv. Hughes var et av de siste ofrene til Dahmer før han ble arrestert. Serieskaperne har gjort et kreativt valg når de skulle lage denne episoden. Hughes var nemlig døv. For å presentere hans perspektiv har serieskaperne kuttet lyden i store deler av episoden. Seerne må dermed lese en undertekst for å få med seg hva som skjer. Dette er et stilig valg, som setter oss som seere inn i situasjonen til Hughes, men samtidig er det irriterende å måtte tyde tekst, når man vil se på en serie.

Kontroversiell serie
Perspektivene vi får se i serien, har vært en stor grunn for at serien har vært kontroversiell. Flere familiemedlemmer av ofrene har snakket ut om hvordan serien oppleves som traumatiserende, mest fordi perspektivet ligger hos deres kjære rett før de blir drept på brutalt vis. Jeg har forståelse for at de som står denne saken nærmest ikke vil like å se hva deres kjære opplevde. Allikevel må det være greit å fortelle om en av de mest kjente drapsmennene i verden. Ingen tjener på å tabu-belegge en allerede kjent hendelse. Spesielt når det gjelder en drapsmann som drepte, parterte og spiste opp til 17 mennesker.

Konklusjon
Alt i alt har Netflix laget en spennende serie som forteller historien til en av de mest beryktede drapsmennene i verden. Utenom de tidligere nevnte problemene, er det ikke mye annet som står i veien for seeropplevelsen i denne serien. Serieskaperne har vært gode i å holde oppe spenningen gjennom ti episoder, så det er ingen øyeblikk som føles kjedelige. Terningkast: 5