La oss støtte den norske bonden

Foto: Tonje Kristin Hallingen

Nå som korona restriksjonene er fjerna og grensene åpner for fullt betyr det fri flyt over grensene, og mange reiser til Sverige for å handle kjøtt og andre billige varer.

Jeg mener det er lov å tenke seg om før man slenger flere kilo kjøtt og ost i handlevognen enten det er i sør eller Nord-Sverige. Hvem er det som står opp tidlig hver dag og går sent i seng, og av og til jobber hele natten i tillegg. Jo det er de samme som ikke får helg hver fredag til mandag, og jobber hele året for at du og jeg skal få mat på bordet. Bøndene står på hver eneste dag til enhver årstid. Mens vi har sommerferie i flere uker, er flere av de norske bøndene glade om de kan få en liten uke ferie. 

Har ikke pandemien gitt oss en lærepenge? 

Under pandemien kom vi oss ikke over til Sverige for å handle det vi måtte ønske, og det ble mangel på flere importvarer. Hva skulle vi da ha gjort om vi ikke hadde et levende landbruk her hjemme i Norge. Hvor skulle maten ha kommet i fra? Vi hadde nok greid oss en stund, men jeg tror at alle vil sikre mat til sitt eget land først. I pandemien så vi blant annet at Russland som er verdens største eksportør av hvete, stanset all korneksport i en periode. 

Dette handler ikke bare om den kjente svenskehandelen heller. Norge importerer mye kjøtt fra andre land til norske butikker, og da står det ofte med en lite merkbar skrift hvor kjøttet kommer fra. Tyskland er det landet vi importerer aller mest kjøtt fra, men Danmark, Storbritannia, Namibia, Botswana og Uruguay er også land vi kjøper en del kjøtt fra, ifølge forbrukerrådet. Norsk landbruk og kjøttindustri dukker nesten alltid opp når man debatterer temaet miljø. Men er det ikke en start å begynne å kjøpe norsk og gjerne så lokalt som mulig, enn å sende kjøtt helt fra Afrika og Sør-Amerika til Norge?

Kalvene er vant til mye kos og omsorg, og er ikke redd for kontakt.
Klimamessig bra å kjøpe norsk

Hvis vi ser på fakta, lønner det seg klimamessig å kjøpe norsk kjøtt istedenfor importert kjøtt. Storfeproduksjonen i Europa har betydelig mye mindre utslipp enn storfeproduksjonen i andre deler av verden ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). Det handler om produktivitet hos dyra, dyrehelse, fôring og ulike driftsformer. I Norge er i tillegg 70 prosent av kjøttproduksjonen basert på den norske kombikua. Det vil si rasen Norsk Rødt Fe (NRF), som er en rase som produserer både melk og kjøtt. Noe som gjør at det blir et lavere utslipp per produsert enhet, istedenfor at kua brukes kun til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det gjøres i stort sett resten av verden.

I Norge får man trygg mat fra friske dyr. Det er viktig med god helse og velferd for husdyrene, når man skal produsere mat av høy kvalitet, og dette står høyt i det norske landbruket. Bryr du deg om dyrehelse og dyrevelferd kan du også tenke på at Norge er i verdenstoppen på disse områdene, neste gang du handler kjøtt i butikken. 

Lite bruk av antibiotika

Som forebygging av sykdom gir mange land medisiner og antibiotika til husdyr rutinemessig. I Norge er det kun de syke dyrene som får medisin, i tillegg skal all antibiotika bruk dokumenteres. De strenge restriksjonene som vi har i Norge, fører dermed til at vi er blant de landene i verden som bruker minst antibiotika i vårt husdyrhold. Å bruke lite antibiotika er bra for både oss mennesker og dyra. Brukes det for mye antibiotika, vil til slutt flere og flere bakterier bli resistente mot antibiotika. 

Statistikk fra SSB som viser nedgangen i antall gårdsbruk fra 1969 til 2020.
Må ha en annen inntektskilde

Det må legges til rette for at bønder kan få lov til å tjene penger på det de driver med. Kraftforprisene og dieselprisene går opp, mens kjøttprisene går ned, det sier seg selv at det ikke er lønnsomt. Mange bønder må ha en annen inntektskilde i tillegg for at de skal kunne fortsette og drive en gård. Antall gårdsbruk i 2019 var tallet 39 090, i 2020 var tallet 38 633, noe som betyr at i Norge har vi lagt ned 457 jordbruksbedrifter løpet av ett år. Og i løpet av 10 år er det lagt ned 7991 jorbruksbedrifter. Dette er tall hentet fra statistisk sentralbyrå.

Det er klart at vi må importere varer som vi selv ikke klarer å produsere i Norge på grunn av været og temperaturer, men det som vi produserer nok av mener jeg at vi må kjøpe norsk. Vi må velge og støtte den norske bonden og tenke at vi egentlig er privilegerte som har så bra kvalitet på mat som blir lagd og dyrket i Norge. Mye av dette må endres av politikerne, men det du og jeg kan gjøre for å hjelpe er å kjøpe norske produkter når vi handler i butikken.