Lærer-studenten Lornts (24) om lønnsoppgjøret for lærere: – Ikke alle kan få viljen sin
Sæther forteller han går lærerutdanningen 8-13 trinn og har en drøm om å bli lærer. Samtidig med å starte på nytt studium ble han rekruttert av en av klassekameratene inn i Høyres Studenter. Høyres Studenter er den politiske studentgruppen på Nord universitet som representerer partiet Høyre.
Selv om Sæther ble rekruttert til å bli medlem av Høyre studentene, hadde han allerede stemt Høyre ved tidligere anledninger.
– Jeg har lenge vært interessert i politikk og har lest meg opp på hva de forskjellige partiene står for. I lys av dette har jeg funnet at Høyre er det som passer meg best, mener han.
– Kunne du tenkt deg et annet parti?
– Det kunne jeg. Mitt valg av parti går helt og holdent på om jeg er enig med politikken eller ikke.
– Er du enig i alt Høyre står for?
– Nei det er jeg naturligvis ikke, men jeg vet hva jeg står for og hva jeg ikke står for. Av og til blir det noen diskusjoner blant de andre medlemmene om hva jeg er enig eller ikke enig i, konstaterer 24-åringen.
– I mai og juni var det lønnsoppgjør for lærere, sykepleiere og flere. Hva syns du om at dine kolleger ikke fikk høyere lønn som de ønsket?
– Jeg tenker at det er naturlig. Høyre har hatt byrden med å styre landet i en økonomisk nedgangstid på grunn av pandemien. Når det kommer mindre resurser inn, deles det også mindre ut. Jeg skulle gjerne ønsket meg mer lønn siden jeg selv jobber på si ved en skole. Men jeg tenker at om man skal gjøre alle glade, blir ingen fornøyde, sier Sæther og fortsetter:
– Under en nedgangstid som vi er i nå bør folket være åpne for slike utfordringer. Vi må bare bite tennene sammen og håpe på neste lønnsoppgjør.
Selv om lærerstudenten er enig med partiet sitt under lønnsoppgjøret, er han slettes ikke enig i alt de gjør.
Ifølge Utdanningsnytt mangler 60 lærerstudier studenter.
Det mener Sæther kan være på grunn av at Høyre hevet mattekarakteren fra tre til fire.
– Når de høyner kravene blir det også vanskelig for mange. Kanskje en person misliker matematikk på videregående og sluntret litt unna, men har store drømmer om å bli norsk- og gymlærer? Da har det blitt skapt en barriere for vedkommende, personen er enten nødt å ta opp faget igjen, eller gi opp drømmen sin, sier han og legger til:
– Om politikerne heller hadde gjort det vanskeligere for de useriøse å bli lærere hadde det nok blitt bedre mottatt. Jeg er ikke enig i Høyres valg om å sette tøffere akademiske krav. Det eneste positive er at lærerne blir faglig sterkere, men jeg vil si at det er mange måter for en lærer å være god. Noen er kanskje veldig gode forbilder, sosiale, omsorgsfulle, men ikke fult så gode i matte. De er helt sikkert gode lærerkandidater selv om de mangler karakterene.
Som Sæther selv sier, er han ikke alltid enig med partiet sitt, men står for hvorfor han har valgt det.
– Jeg er fremtidsorientert. Det er mange ting jeg er uenig i. Jeg har tre år på studiet igjen og om få år er jeg ute i arbeid. Om 50 år er jeg sikkert pensjonist. Jeg stemmer for fremtiden, ikke for at jeg er student i dag, sier han.
Men selv om han har valgt partiet for fremtiden og ikke studenttiden er han fornøyd med hva Høyre har gjort for studentene.
– Jeg syns Høyre har gjort mye bra for studentene. De økte lånene mens jeg har vært student, og har gitt mer midler til støtte for unge som sliter psykisk. På studentplanet føler jeg at de har gjort en god jobb, avslutter 24-åringen.
I år vant Arbeiderpartiet valget og Høyre går ut av posisjonen. Det er helt greit for Sæther
– Det er slik demokratiet fungerer. Om vi slutter å respektere det, mister vi vår rett til å stemme, mener Sæther.
– Kunne du selv tenkt å gå inn i politikk?
– Mest sannsynlig ikke, men om det skulle skjedd ville det ha ytre årsaker. At jeg føler jeg må, mer enn at jeg selv ønsker å bli politiker.
Avslutningsvis forklarer Sæther at selv om partiet han stemmer på ikke vant vil han fortsette å støtte partiet.