Man får ikke en mer bunnsolid film enn dette

Foto: Paramount 

Joseph Kosinski har laget en film med spenning fra start til slutt, der Tom Cruise leverer en actionfilm som de ikke gjør lenger.

De siste årene har man bare ventet på at denne oppfølgeren skulle komme. "Top Gun: Maverick" ble annonsert i 2010 og siden har man bare ventet på at denne skulle komme. På rollelista finner vi skuespillere som Tom Cruise som leverer nok en gang en helt sinnsykt bra rolle som Pete Mitchell, Miles Teller som spiller sønnen til Goose (Rooster), som var Pete sin beste venn, Jennifer Connelly som spiller Penny Benjamin og Pete sin kjæreste - for å nevne noen.

Skyldfølelse

I denne oppfølgeren til den forrykende filmen "Top Gun – den beste av de beste" møter vi Pete «Maverick» Mitchell (Tom Cruise) som jobber som testpilot der han også trener opp en gruppe av unge piloter for det amerikanske forsvaret der han pusher seg selv og andre til og forbi yteevne.

Selv ikke Mach 10 (3430 m/s) er raskt nok for Maverick da han fortsatt har skyldfølelse for å ha mistet co-piloten Goose for 30 år siden, i den første filmen. Det tar ikke lang tid før denne spenningskurven og hans lyst til å trasse autoriteten som gjorde han til verdens beste jagerpilot, koster ham jobben i forsvaret. Heldigvis har han høye beskyttere i toppen. Plutselig befinner han seg tilbake der det startet, som instruktør på Top Gun skolen, der kun de beste av de beste skal trenes opp til et topphemmelig og farlig oppdrag som kun Maverick kan trene dem til å utføre.

Hele filmen kompliseres når Maverick skal begynne som instruktør på Top Gun-skolen, fordi sønnen av hans tidligere kollega og bestevenn Goose er en av elevene. Rooster er sønnen til den avdøde Goose, og han har ikke bare likhetstrekk med faren, men bærer også på et sterkt hat mot Maverick - ikke helt uten grunn.

Maverick står da overfor en stor oppgave der han både må holde sitt eget ego i sjakk, og være en veileder for de nye pilotene og til en viss grad en rollemodell for dem.

Det eneste som overgår frykten der han kan svikte sønnen som han sviktet faren, er at han håper han kan gjøre det godt igjen.

Enkelt og fint plott

Et så gledelig enkelt plott, som i den forrige filmen, gjør at vi får se akkurat det vi vil se i en så actionfylt film, der stjernen stiger til værs og gjør ville actionscener på egenhånd. Dette gjør at Cruise som alltid er den perfekte actionhelt-skuespilleren. Han leverer alltid, og det ville aldri vært det samme med en annen skuespiller.

Cruise har hanket inn sin faste manusskriver Christopher McQuarrie, som også har skrevet og regissert de nyeste «Mission: Impossible»-filmene. Det er ikke bare McQuarrie som blir kreditert, men man kan med god grunn tro det er han som har kommet inn med sin forståelse av en klassisk, handlingsdrevet historiefortelling. Resultatet av filmen er kanskje ikke en av verdens beste, men man får ikke en mer bunnsolid film enn dette.