Man kan komme langt uten studiekompetanse.

Klokken har passert 16 og jeg ringer spent på i en leilighetsrekke i Bodø. Jeg går opp noen etasjer og i døra møter jeg Eirill DeLonge (27). Dama er høy, slank og har tatt på seg matchende, rutete dress for anledningen. Før vi slår oss ned i den beige sofaen spør hun høflig om hun skal sette på noe kaffe. Jeg tar en titt rundt i rommet og ser at veggene er prydet av innrammede bilder av klokker, og i hjørnet kan man se at dette er tydelig et hjem for en fotograf. Nysgjerrigheten blir tent og jeg ber henne fortelle om seg selv.

– Hva skal min si? Jeg er en utflyttet lofotværing som har mye erfaring med å reise rundt i verden og hvis jeg skulle beskrevet meg selv ville det vært at jeg lever langt utenfor boksen. Jeg er nok ikke det mest vanlige mennesket du møter på.

Hun begynner å reflektere og fikler med de svarte joggeskoene hun bruker innendørs. Noe hun selv vil betegne som utypisk norsk.

– Jeg får høre veldig at jeg er spesiell.

Hun ser på meg og flirer, noe som til slutt fører til at hun bryter ut i stor latter.

– Nei da, nå tuller jeg. Altså, jeg har hatt noen uvanlige erfaringer. Ikke har jeg fullført videregående og ikke har jeg kontakt med min biologiske familie. Og så har jeg hatt veldig mange forskjellige yrker.

Selv ser hun hvor unikt at det å ha ikke fullført utdanningen sin i og likevel har prøvd ut så mange yrker er noe ikke alle får muligheten til.

Alt fra kunst til politikk til pandemi

Så hva er det slags jobber man kan oppnå, når arbeidslivet gjør det utfordrende uten utdanning?

– Jeg har jo jobbet med alt i fra kunst til politikk, og startet min egen bedrift innenfor motebransjen, noe som ledet til at jeg reiste mye rundt i verden.

Og når vi snakker om motebransjen, da snakker vi om å fotografere for Trend Models, Starlet Models og SkyFitness, for å nevne noen. Dette karrierevalget førte henne også til å være modell for Vogue Italy, Morello, Elle Greece og mye, mye mer.

Så skjedde det ingen av oss så komme. En pandemi. Mange mennesker har blitt påvirket av koronaen, det gjelder også Eirill. Stemmen blir lavere.

En karriere innenfor motebransjen er ingen lett vei å gå, enda vanskeligere er det å slå igjennom. En pandemi gjør det kanskje umulig i tillegg. Lofotværingen måtte rette søkelyset mot andre interesser og noe som innebar å holde seg til fedrelandet. Nå kom igjen utfordringen om mangel på utdanning inn i bildet.

– I utlandet er det annerledes. Det er arbeidet med bildene og oppdragene jeg har gjort som gjelder. Det blir en slags skriftlig CV som viser hva jeg har prestert. Min kompetanse og erfaring kommer ikke tydelig fram i Norge. Jobbene blir begrenset, men jeg har begynt å ta opp fag nå.

Men hellet snudde for Eirill før satsing på studiekompetanse. For selv om hun drømmer om å igjen kunne stå både foran og bak kameraet etter korona, så landet hun seg en ny jobb i fjor. Ikke mindre enn som en politisk rådgiver for Nordland Senterparti.

– Jobben jeg har nå er veldig givende og det er veldig spennende å være med på å utvikle politikere og politikken. Jeg vil at alt jeg tar i skal være bedre, enn når jeg tok i det første gangen. Dette er noe jeg prøver å gjøre med meg selv også, selv om det kan være vanskelig.

Så lenge jeg kan være fri

Offisielt startet hennes politiske karriere i 2011, da hun meldte seg inn i partiet. Uoffisielt, og diskuterbart, kan man si at denne karrierestien allerede startet på barneskolen. Datidens Eirill så for seg jobb som advokat for å hive slemme mennesker i fengsel, bli superstjerne eller statsminister. Det var to faktorer som var viktige for Eirill når hun så for seg jobb som barn. Krangling eller kreativitet.

– Lærerne var lei av meg. Det var for eksempel en gang alle i musikktimen skulle presentere en sang og en artist. Jeg var sist på lista, men elev nummer tre tok det bandet og sangen jeg ville ha. Når læreren skulle spørre om tilbakemeldinger fra klassen rakk han ikke å fullføre spørsmålet før jeg rakk opp hånda og ramset opp alle feilene eleven hadde kommet med.

Engasjementet bobler i Eirill og hendene hennes viftes overalt rundt i rommet for å fortelle historien.

– Etter ti minutter med sammenhengende prating kunne jeg endelig puste. Jeg hadde gledet meg så til denne oppgaven, men jeg var alltid sist på listen. Dessverre kunne jeg ikke motstå fristelsen om å fortelle hva jeg hadde lært, jeg måtte jo bruke det til noe. Dette beskriver veldig godt hvem jeg var, men også hvorfor jeg ble mobbet på skolen.

Hun ler godt. Politikeren er ikke sky fra å dele om livet sitt, men understreker likevel viktigheten med alenetid. Hun elsker mennesker og forteller hvor fascinerende de er. Det å kunne være ute blant mennesker og jobbe i utlandet er spennende, men det å kunne trekke seg litt fra rampelyset er kanskje aller viktigst.

Man kan si at dette er et liv mange kan kun drømme om – selv har lofotværingen sine egne meninger om hva som er meningen med livet.

– Jeg lever litt utenfor boksen, men så lenge jeg kan være fri og ha kule mennesker rundt meg, da er livet godt.