Når Norge kappes i to

På Bodø godsterminal står godstogene stille. Den tragiske togulykken som kostet et menneske livet 24. oktober har kjølnet sporene i byen. Frank Lauritz Jensen, rådgiver for Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har de siste dagene stått midt i stormen der fagetatene har jobbet på spreng med å løse transportproblemene som har oppstått etter tragedien på Indre Helgeland.

— Jeg er imponert over hvordan etatene har stilt opp for å løse problemet. For det blir jo helt klart et problem. Men spørsmålet er hvor stor vilje og egenskap har vi til å løse det. Og det synes jeg de har imponert med.

Muligheten for godstransport på spor er blitt midlertidig borte, og transportvolumet må overtas av landtransport. Det er en utfordring i seg selv, men når transportruten på vei også er kuttet må man reise på tvers av landegrensene.

— Svenske tollmyndigheter åpnet raskt for at vi kunne kjøre gjennom Sverige uten tolldeklarasjon. Fordi de som kjører Norge opp og ned har jo ikke tollpapirer. Godstoget som var på vei oppover ble stoppet i Mosjøen, lastet om på biler, og vi gikk tidlig ut til våre medlemmer og ba dem kjøre over Sverige.

 Det var vanskeligere å få delt beskjeden med de utenlandske aktørene som opererer i Norge, og dette førte til at ferjesambandet Levang - Nesna fikk ekstra belastning i etterkant av ulykken.

— De får jo ikke denne informasjonen som vi gir ut, og ikke skjønner de trafikkmeldinga på NRK heller. Så det er en utfordring.

Foreldet Infrastruktur

Nordlandsbanen ble koblet på Bodø i 1962, og innviet av Kong Olav V. Etter det sa det stopp for utviklingen. En bane opp til Tromsø har vært mye etterspurt, men også en utbygging av den eksisterende infrastrukturen. Det nåværende jernbanenettet er ikke bare sårbart for skred og naturkrefter, men også for eventuelle krigsfiender. Det samme gjelder veinettet, både E6 og de veiene som grener fra den. Felles for de begge er at de bærer preg av sårt trengt oppgradering, og utviding.

— Vi har et veinett i Nordland som er veldig utsatt, selv om vi har fått en del nytt fra Saltfjellet og nedover så er standarden litt for dårlig. Så med en gang vi får litt ekstremvær så får vi konsekvenser. De nedbørsmengdene vi opplever nå er langt over det vi er vant med fra før. Veivesenet planlegger ikke lenger for hundreårsflommer, men nå er det 200 årsflommer det er snakk om. Sier Frank Lauritz Jensen

Et annet problem er mangel på alternativer når ulykken først inntreffer. Hvis man ser på flommen som rammet Gudbrandsdalen i 2023, hadde transporten muligheten å kjøre gjennom Østerdalen. I Nordland blir det en større utfordring.

— Vi har at veinett i Nordland som er spesielt utsatt, for vi har ingen omkjøringsalternativer. Hvis du ser på E6 gjennom Sørfold, tunnelene fra Megården og oppover, så må du faktisk kjøre over Junkerdalen over Sverige og komme inn i Kiruna og over Narvik over Bjørnfjell. Alternativet er å kjøre over Lofoten, men hvis det er dårlig vær så stopper trafikken over Vestfjorden. Forsyningssikkerheten går dramatisk ned.

Deler av landsdelen er blitt bedre. Frank Lauritz Jensen peker blant annet på deler av Saltfjellet og ned, samt de planlagte tunnelene ved Sørfold som steg i riktig retning. Men mye mer må på plass ettersom de allerede opererer tilnærmet maksimal kapasitet på strekker.  

En strekke som trekkes frem som ekstra sårbar er Ulvsvågskaret, der ligger en smal og kronglete vei der det har vært mye stans i trafikken. Det er ikke bare et uheldig utfall for tungtransport, men for hele lokalsamfunnet.

— Det er vanskelig å komme seg opp der. For hvis en for trøbbel så får han en stans der, og det stopper også blålysetater fra å komme frem. Og det finnes ingen mulighet å komme seg rundt. Så vi ser på at staten må inn og tildele de pengene for å få utbedret det her. Men det virker som at politikerne vegrer seg for å ta beslutninger.

Mange av de sårbare strekkene krever økt betalingsvilje fra det statlige, mens andre kan løses ved enklere grep ifølge Jensen.

— Vi har lansert fra NLF at ferjesambandet Drag-Tysfjord bør forsterkes. I dag har vi et ferjesamband der, og et som går Bognes-Skarberget. Begge krysser Tysfjord Men den ferja som går der på Bognes-Skarberget, den går hele tida, fordi det er E6. Men grunnen til at E6 er der er fordi det ikke var vei fra Kjøpsvik til Efjorden tidligere.

Jensen mener at ved å flytte en ferje til det indre sambandet, vil man kunne bedre transporten på denne strekken uten å pålegge staten større utgifter.

— Da vil frekvensen på sambandet være ferjeavganger en gang i timen, kontra annenhver som den er nå. Hvis man kommer kjørende opp der nå er det lite sannsynlighet at du treffer på sambandet, og da kjører man heller over ulvsvågskaret. Hvis vi kan redusere trafikken der med femti prosent, vil vi sannsynligvis kunne minke sjansen for stans med en tilsvarende prosent.

— Vi er et fiskerifylke

Om man skal finne en løsning på transportproblematikken i Nord-Norge, må beslutninger tas i Stortinget. Økt satsning på både jernbanenett og veitrafikk, men også rassikring i områdene rundt disse transportrutene.

Siv Elisabeth Mossleth (SP) – Stortingsrepresentant og tidligere medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen. (2017-2021) er en som deler bekymringen for infrastrukturen i Nordland.

— Det er ingen tvil om at Nordland på mange måter har hengt litt tilbake når det gjelder samferdsel. Det har bedret seg i det siste, der den nasjonale transportplanen som har kommet i år og sist har jo hatt mer penger og mer prosjekter i Nordland enn tidligere. Men det er all grunn til å være utålmodig siden jernbanesatsingen under Høyre har bidratt lite til Nordland for å satse på tog.

Hun trekker frem positive endringer som de planlagte Sørfoldtunnellene, men det er fortsatt mye som gjenstår. Mossleth påpeker at det i de siste transportplanene er blitt bevilget mer penger til Nordland, og sier at det er på plass ettersom regionen er vært underfinansiert tidligere.

— Vi er et fiskerifylke, så transport, logistikk og samferdsel er viktig for at folk skal kunne leve gode liv.

Øystein Mathisen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sier at det vil komme mer ekstremvær i tiden fremover. Han peker også på at den tragiske togulykken har vært med på å aktualisere dette mer.

— Mer ekstremvær, mer regn fører til mer jordras og steinras som vi ser her. Så vi må bruke penger på det vi ser på som kjedelig, og forbedre og trygge de veiene vi allerede har. I stedet for å satse på nye byggeprosjekter.

Mathisen viser til Nasjonal Transportplan som de la frem i år. I den sa de at det skulle være økt trykk på vedlikehold og at den eksisterende infrastrukturen skulle forbedres. Men politisk uenighet har gjort det vanskelig.

— Den fikk ikke et rent flertall den transportplanen, der de andre partiene la inn store dyre nye jernbaneprosjekter på Østlandet/Sør-Norge. Som gjør at det blir usikkerhet på vedlikehold på de eksisterende banene som trenger det fra før av.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med stortingspresentant Bård Ludvig Thorheim(H), men ikke fått svar på henvendelsen.

— Det er viktig at de folkevalgte forstår hvor utsatte disse områdene er.

Frank Lauritz Jensen fra NLF er både imponert og fornøyd med hvor effektivt og hvor raskt tiltak har kommet på plass for å bedre den ekstraordinære situasjonen som har oppstått etter togulykken ved Mo i Rana. Alt fra tollproblematikk, hviletidsbestemmelser og hvordan blålysetatene (Ambulanse, Politi og Brann) har det blitt funnet alternative løsninger på raskt i området. Men han etterlyser fortsatt økt støtte fra staten til å modernisere infrastrukturen og forebygge at slike ulykker skjer igjen.

— Det er viktig at de folkevalgte forstår hvor utsatte disse områdene er.