Norges nasjonalsport er en pengetyv

Det blir sagt at nordmenn blir født med ski på beina, nettopp på grunn av at den norske befolkning er veldig flink på ski. Langrenn som jeg skal ta opp i denne kommentaren er en sport som mange har lagt sin kjærlighet i, inkludert meg. Vi nordmenn både elsker å gå lange fine turer i marka, men vi elsker også å heie fram vår nasjon vinter etter vinter gjennom TV-skjermen.

Men hvorfor trekkes vi til en sport som er så dyr at mange familier må si nei til at ungene deres kan holde på med akkurat langrenn?

Jeg har gått på langrenn hele livet, så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært ferdig glidet eller smurte ski klar til enhver trening og skirenn, og ikke minst så har mamma og pappa hvert med på absolutt alt, de har rett og slett stilt opp hele tiden. Brukt hver eneste helg på vinterstid til å farte rundt i hele Troms, Nordland og deler av Øst-Norge, for å nettopp la meg og min lillebror få gjøre det vi liker aller best, nemlig å konkurrere på ski. Men nå som jeg har blitt en god del eldre, har jeg (endelig) forstått hvor mye av deres tid og penger det egentlig har gått på nettopp denne sporten.

Langrenn er en sport som krever at man til enhver tid har minst to par med ski, et klassisk og et par med skøyteski. Til disse skiene trenger man også forskjellige sko og staver i forskjellige lengder.

Skal man gå på ski til man ert i junior og senior alderen, da er det det «beste» utstyret som gjelder. Prisen på bare utstyret kan være som dette: Klassiskski, 10 500kr. Skøyteski, 9 600kr. Skistaver x2, 4 000kr. Skisko klassisk, 6 800kr. Skisko skøyte, 9 200kr.

Det jeg nettopp ramset opp er utstyr til en verdi av 40 100kr, dette er bare utstyret de aller fleste som går aktivt bruker, og sannheten er at det bare er en brøkdel av prisen. I tillegg til alt utstyret kommer reiseutgifter for en hel vinter, drivstoff, hotell for mange helger, flybilletter for å komme seg rundt om i landet. Dette er en altfor dyr sport for å kunne kalle det Norges nasjonalsport.

Kun en stilart

Når langrenn er såpass dyrt som det er, vil jeg tørre å påstå at det er en lite inkluderende sport, kontra andre sporter. For å kunne være med på treninger og skirenn, kreves det nærmest at hver og en skal ha minst to par med ski, og denne forventningen starter altfor tidlig. Jeg var ikke gamle jenta når jeg deltok på konkurranser som innebar både klassisk og skøyting.

Jeg tror langrenn ville vært en mye mer inkluderende sport om vi hadde lagt skøyteskiene på hylla, og kun hatt klassisk som stilart på konkurranser. Det betyr at vi kan halvere prisen til 20 000kr da det bare er klassisk og tenke på. Dette vil nok gjøre at det er flere som både får lov men også som velger å starte, selv om det fortsatt er en dyr sport.

Hardt å være satsende langrennsløper fra Nord-Norge

Når man kommer i juniorklassene, da starter Norges cupene å rulle inn. Det er minst tre turer sørover for å kunne konkurrere med resten av landet. Jeg har opplevd en gang at nc jr legges til Nord-Norge, i Alta. Da tenkte jeg, «endelig må søringene også ha ufattelig lang reisevei for å komme seg på NC».

For som regel er det kun vi i nord som må bruke både penger og energi på lang reisevei. Noe som kan være urettferdig på mange områder. Nord-Norge er rett og slett den dyreste plassen i landet å satse på langrenn. For det er reising tvers over landet mange helger i løpet av en vinter.

Det mest rettferdige hadde vært å dele det opp, rett og slett dele opp hvor i landet disse rennene skal finne sted. For vi i Nord-Norge har også FIS godkjente løyper, nærmeste godkjente løypa i mitt område hvor jeg er nå er Fauske.

Langrennssporten er nødt til å gjøres noe med, for min største frykt er at den skal dø ut. Noe det tyder på, da det er færre og færre som satser.